| dc.description.abstract | I denne masteroppgava er det gjennomført en bestandsestimering og -analyse av ørret Salmo trutta i Øvre Heimdalsvatn, samtidig med at dietten til ørret i vannet er undersøkt for å få beregnet hvor stor betydning ørekyt Phoxinus phoxinus har som næringsdyr for ørreten. For å få estimert størrelsen på ørretbestanden ble Petersen metoden brukt (merke- gjenfangst). Det ble fanget 570 ørret i slutten av juni 2009 med not og elektrofiske. Disse ble merket med
Alcian blue ved basis av venstre bukfinne og ved klipping av fettfinne. Det påfølgende
kontrollfisket med settegarn og flytegarn i løpet av juni-september 2009 ga 1090 fisk hvorav 70 var gjenfangster. Samlet estimat for lengdeklassen 12,0-34,9 cm ble 8123 ved vekststart i juni, som tilsvarer en biomasse på 13.8 kg pr hektar. Estimert antall fireåringer og eldre ørret var på 7169.
Totalt ble det tatt 205 mageprøver i tidsrommet juni-september 2009. Ørekyt var spist av ørret i alle undersøkte lengdeklasser (fra 9,3 cm til 39,8cm), gjennom hele tidsrommet. Som
gjennomsnitt for hele perioden og for ulike lengdeklasser utgjorde ørekyt 16 % av det totale volumet av mageinnholdet, og det ser ut til at ørekyt har økt sin betydning som næringsdyr betraktelig sammenliknet med tidligere studier. Mengden marflo i dietten ser ut til å ha minket betraktelig. Det ble funnet èn skjoldkreps Lepidurus articus, i mageinnholdet til èn ørret, og i
perioden 1993 – 2009 er dette kun andre året at arten er påvist i dietten til ørret i Øvre Heimdalsvatn. Om det forutsettes at ørekyt etes hele året, og samlet energiinntak for ørret bestanden i løpet
av ett år har vært om lag som i 1970, dvs. et år biomassen av ørret var om lag som i 2009, blir estimert mengde ørekyt konsumert av ørretbestanden i 2009 på hele 1162 kilo våtvekt. Hvis ørekyt kun har blitt predatert i perioden juni-september blir konsumestimatet likevel 511 kilo
våtvekt med ørekyt. Dette er langt høyere enn det som tidligere er estimert i Øvre
Heimdalsvatn. Ørreten har en relativt lav individuell vekst i Øvre Heimdalsvatn, med vekststagnasjon ved relativt liten størrelse, og kondisjonsfaktoren er synkende med økende fiskestørrelse. Dette er klare tegn på matmangel som kan henge sammen med en kombinasjon av høy ørrettetthet og
mye ørekyt. En reduksjon av både ørret- og ørekytbiomassen vil være nødvendig for å få økt veksten og bedret kondisjonen på ørreten i Øvre Heimdalsvatn. Siden ørekyt hadde høyest forekomst i dietten til den største ørreten, vil mange store fisk i bestanden kunne bidra til å redusere ørekytbiomassen. I praksis kan et tiltak være å ta ut en større andel av den minste
ørreten samtidig med at beskatningen på stor ørret blir holdt lav for å opprettholde
predasjonstrykket på ørekyten. Dette tiltaket kan suppleres med et teinefiske etter ørekyt. Samlet kan dette bidra til å gjøre Øvre Heimdalsvatn til et attraktivt sportsfiskevann. In this MSc-thesis the number of brown trout Salmo trutta in the lake, Øvre Heimdalsvatn, has been estimated, together with an analysis of the population dynamics and the diet of
brown trout to evaluate the significance of European minnow Phoxinus phoxinus in diet of brown trout in this lake. In the end of June 2009, a total of 570 brown trout captured by beach seining and
electrofishing were marked by Alcian blue at the basis of the pectoral fin, and by removal of the adipose fin. By littoral and pelagic gillnetting from the end of June to the beginning of September, 1090 brown trout were controlled, of which70 were recaptures. The number of brown trout in the length class 12.0-34.9 cm was estimated to be 8123 at the start of the
growing season in June, corresponding to a density of 13.8 kg/ha. Estimated number of 4 years and older brown trout 7169.
A total of 205 stomach samples were taken between June and September. European minnows were found in all length classes (from 9.3 to 39.8 cm), and accounted for 16 % of the total volume of all the stomach samples, and minnows seem to have increased their significance as a prey for the brown trout compared to previous studies. Gammarus lacustris has decreased in
the diet of brown trout since earlier studies, but Lepidurus articus which during the period 1993 - 2005 has not been observed in brown trout diet, except in 2001, was found in one trout. Provided that the predation on minnows is at the same level as in the period juni-september, and that the energy budget of brown trout was the same in 2009 as in 1970, the estimated
consumption of European minnow was 1162 kg wet weight. If the predation on minnows took place in the period June to September only, the corresponding consumption estimate gives 511 kg wet weight of minnows. Both estimates are much larger than previous estimates of brown trout consumption of minnows in the lake, Øvre Heimdalsvatn. The brown trout had a relatively low individul growth rate in the lake, Øvre Heimdalsvatn, with a condition factor decreasing with fish length. This is a strong indication of food lackage
probably as a combined effect of high density of both brown trout and European minnow. A reduction of both brown trout and minnow biomass is probably necessary to increase both individual growth rate and condition of brown trout in the lake. Since minnows had the highest occurrence in diet of the larger brown trout, a high density of large fish may therefore be important to reduce the minnow biomass. In practice, a first step could be reduce the 5
recruitment to brown trout population by increased exploitation of young fish, simulatanously with a decreased exploittaion of larger fish to sustain the predation pressure on minnows. In
addition, minnows may be removed by using minnow traps. These actions may together contribute to make Øvre Heimdalsvatn to an attractive lake for recreational fishing. | en_US |
