Show simple item record

dc.contributor.authorKolderup, Astrid
dc.date.accessioned2013-08-07T10:04:25Z
dc.date.available2013-08-07T10:04:25Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-08-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186480
dc.description.abstractSynet på sukker som næringsmiddel har endret seg de siste ti-årene. Tidligere antakelser, som blant annet at sukker ikke virker fetende, er i dag erstattet med kunnskap om klare sammenhenger mellom sukkerinntak og sykdom. Fruktoses rolle i denne sammenhengen er fortsatt noe uklar. Målet med denne litteraturgjennomgangen er å beskrive kroppens håndtering av fruktose, samt diskutere fruktoses rolle i kostrelaterte helseproblemer, med fokus på blodglukosehomeostase, fedme og karsykdom. På grunn av betydelige forskjeller mellom fruktoses og glukoses metabolisme, har disse to sukkerne ulike effekter. Et høyt inntak av fruktose kan føre til en rekke metabolske forandringer. De mest fremtredende forandringene er økt de novo lipogenese (DNL) og dermed endret lipidprofil i blod. Økt DNL kan også ha andre metabolske konsekvenser, som fettlever og fettlever-indusert insulinresistens, men disse er i mindre grad dokumentert hos mennesker. Sammenliknet med glukose har fruktose flere positive egenskaper, som høy relativ søthet, høy termogen effekt og lav glykemisk indeks. Det ser ikke ut til å være dokumentert at fruktose kan bidra vesentlig mer til fedme enn andre sukkere, men det kan tenkes at fruktose kan ha en appetittøkende effekt. Fruktoses effekt på appetitt er imidlertid uklar. Tynntarmen har en begrenset absorpsjonskapasitet for fruktose når fruktose inntas alene. Inntak av ren fruktose kan dermed gi malabsorpsjon. Dette ser ut til å ha blitt oversett i flere studier og vil være en viktig faktor å ta hensyn til i fremtidig forskning. Generelt er det gjennomført få humanstudier, der effekten av et moderat fruktoseinntak er undersøkt. Slike studier, særlig knyttet til DNL, vil være nødvendige for kartlegging av fruktoses effekter ved et normalt inntak. Et normalt inntak av fruktose (ca. 50-60 g/dag) er trolig ikke mer helseskadelig enn inntak av andre typer sukker. Derimot kan man ikke utelukke at et høyt fruktoseinntak, særlig hvis dette skjer sammen med et høyt energiinntak av glukose/stivelse, kan ha negative helseeffekter gjennom de novo lipogenese. ---------------------------------------------------------------------------------------------------- The view of sugar as a foodstuff has changed in the course of the last decades. Previous assumptions, including the assumption that sugar does not appear fattening, have been replaced by knowledge of a clear association between sugar intake and disease. Fructose’s role in this context is still somewhat unclear. The aim of this literature review is to describe the body's fructose management in addition to discuss the role of fructose in diet related health problems, focusing on glucose homeostasis, obesity and vascular disease. Due to significant differences in the metabolism of fructose and glucose, these two sugars have different effects. A high intake of fructose can lead to a number of metabolic changes, the most prominent being increased de novo lipogenesis (DNL) and altered lipid profile in the blood. Increased DNL can also have other metabolic consequences, such as fatty liver and fatty liver induced insulin resistance, but these effects are less documented in humans. In comparison to glucose, fructose has several positive properties such as high relative sweetness, high thermogenic effect and low glycemic index. No documentation that fructose may contribute substantially more to obesity than other sugars appears to exist, but it is conceivable that fructose may have an appetite enhancing effect. However, the impact fructose has on appetite remains unclear. When fructose is ingested alone, the small intestine has a limited capacity for fructose absorption, and intake of pure fructose can therefore result in malabsorption. This appears to have been overlooked in several studies, and is an important factor to take into consideration in future studies. In general, there are few studies on the effects of a moderate intake of fructose in humans. Such studies, particularly studies related to DNL, will be required for recording the effects of a normal fructose intake. A normal consumption of fructose (approx. 50-60 g/day) is probably not more harmful than consumption of other types of sugars. However, one cannot preclude that a high intake of fructose may have negative health effects through de novo lipogenesis, particularly if combined with a high energy intake in the form of glucose/starch.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectfruktoseno_NO
dc.subjectglukoseno_NO
dc.subjectsukkerno_NO
dc.subjectfruktoseinntakno_NO
dc.subjectsukkerinntakno_NO
dc.subjectfruktolysenno_NO
dc.subjectglykolysenno_NO
dc.subjectde novo lipogeneseno_NO
dc.subjectfedmeno_NO
dc.subjectinsulin resistensno_NO
dc.subjectblodglukosehomeostaseno_NO
dc.subjectkarsykdomno_NO
dc.subjectglykemisk indeksno_NO
dc.subjectrelativ søthetno_NO
dc.subjectlivsstilssykdomno_NO
dc.subjectappetittreguleringno_NO
dc.subjecttermogeneseno_NO
dc.titleBetydning av fruktose for kostrelaterte helseproblemerno_NO
dc.title.alternativeThe impact of fructose on diet related health problemsno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nutrition: 811no_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Basic biosciences: 470::Biochemistry: 476no_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Basic biosciences: 470::General immunology: 478no_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804no_NO
dc.source.pagenumber125no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record