| dc.description.abstract | Eldre mennesker risikerer å få svekket eller miste deler av sine kognitive evner etter en operasjon. Vanlige risikofaktorer, som kirurgiske, anestetiske og miljømessige påvirkninger, forklarer ikke årsaken til dette. Imidlertid, kan det at mennesker viser svært varierende kognitive aldringen, være knyttet til hvorfor noen håndterer kirurgisk skade bedre enn andre. Studier har vist at det finnes en positiv korrelasjon mellom IQ-score i ung alder og hjernefunksjon når man blir gammel. Vanligvis forklares dette med interrelaterte miljømessige påvirkninger, som sosioøkonomisk status, utdanning og ernæring. Likevel, når disse faktorene blir korrigert for statistisk, eksiterer korrelasjonen fremdeles. Dette gir opphav til en komplementær hypotese, at det finnes en biologisk mekanisme som kan forklare deler av denne sammenhengen.
Honningbier er virvelløse dyr, men fungerer likevel som en veletablert modell for å forstå mer komplekst organiserte hjerner, som for eksempel hos pattedyr. Studier har vist at det eksiterer en positiv sammenheng mellom læringsevne og stresshåndtering i ammebier. Dette funnet gjenspeiler sammenhengen mellom IQ-score i ung alder og hjernefunksjon i alderdommen funnet i mennesker, og antyder at en lignende biologisk mekanisme også kan eksistere i honningbier. Det er dette som legger grunnlaget for hypotesen som undersøkes i dette studiet. Jeg ønsket å se om hjerneytelse før et kirurgisk inngrep kunne forutsi utfallet av læring, dødelighet og langtidsminne i eldre honningbier etter et kirurgisk inngrep. Jeg dokumenterte at langtidsminne i honningbier later til å være upåvirket av kirurgisk skade. Bevaring av langtidsminne ser man også blant eldre mennesker med reduserte kognitive evner. Jeg fant også en positiv sammenheng mellom høy hjerneytelse og overlevelse etter det kirurgiske inngrepet. Dette indikerer at hjerneytelsen i honningbier kan brukes til å forutsi utfallet av en kirurgisk skade hos denne arten – muligens også i andre arter. Mennesker og bier er selvsagt veldig ulike, så den positive korrelasjonen mellom hjerneytelse og stresshåndtering må ikke skyldes en felles biologisk funksjon. Likevel, forskning på en mulig biologisk mekanisme kan gi verdifull innsikt i hvordan slike mekanismer påvirker livsløpet. Denne innsikten kan også bli verdifull for mennesker. Elderly humans run a risk of weakening or losing parts of their cognitive ability after surgery. Traditional risk factors like surgical, anesthetic and environmental influences fail to explain the cause of this. However, the highly variable cognitive aging found in humans, might be related to why some handle damage, while others do not. Studies show that there exists a correlation between IQ score at a young age and brain function in old age. This is commonly explained with highly connected environmental influences, like socio-economic status, education and nutrition. Yet, a part of the correlation remains when these factors are statistically adjusted for, leading to a complementary hypothesis; that a biological mechanism can explain part of this connection. Honeybees (Apis mellifera) serve as an invertebrate model to understanding more complexly organized brains, for example those found in mammals. It is shown that learning performance and metabolic stress resilience is positively associated in nursing bees. This finding resembles the positive IQ-score and brain function correlation found in old humans and suggests that this biological mechanism may exist in honeybees as well. This lay the foundation of what is further investigated in this study. I wanted to examine if brain performance could predict the outcome of learning, mortality and long-term memory after a surgical insult in old honeybees. I documented that long-term memory in honeybees seems to be unaffected by surgical insult. This preservation of long-term memory is also found among elderly humans with cognitive decline. I also found a positive correlation between brain performance and survival of the surgical insult. The second finding indicates that brain performance in honeybees might be used to predict the outcome of a surgical trauma in this species – and perhaps in others.
Humans and honeybees are naturally different, so the positive correlation between brain performance and stress resilience are necessarily not caused by a common functional principle. However, research on this possible biological mechanism can provide valuable insight in how mechanisms in biology influence lifespan. This insight might also turn out valuable to humans. | no_NO |
