Spælsau og norsk kvit sau : en økonomisk og biologisk sammenligning
Abstract
Denne masteroppgaven har tatt for seg de økonomiske og biologiske forskjellene mellom spælsau og norsk kvit sau, de to mest utbredte sauerasene i Norge. Med et strukturert avlsarbeid som har pågått over flere tiår er det mange som mener at rasene ikke er like forskjellige lengre som de var før. Målet med oppgaven var å se hvor store forskjellene var, hvor forskjellene lå og hvor mye rasene hadde endret seg de siste tiårene.
Forskjellene ble kartlagt ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 177 sauebruk og data fra Sauekontrollen. 55,5 % svarte på undersøkelsen. Brukene som ble valgt ut som forsøksgårder, hadde både spælsau og norsk kvit sau i sin besetning. Opplysningene fra de to kildene ble satt sammen til en dekningsbidragsanalyse for å finne de økonomiske forskjellene.
Økonomisk hevdet norsk kvit sau seg best når det gjaldt dekningsbidrag per vinterfôra søye og per arbeidstime, mens spælsauen hadde høyest dekningsbidrag per dekar og per kvadratmeter bingeplass. Norsk kvit sau hadde høyere kjøtt og ullinntekter enn spæl, men spæl hadde lavere arbeidstidsforbruk, fôrkostnader og dekar- og bingearealbehov.
Den største endringen som hadde skjedd biologisk, var at behovet for fødselshjelp var blitt omtrent likt for de to rasene. Forskjellen i voksenvekt hos søyene mellom de to rasene, hadde endret seg fra 20 kg til 10 kg siden norsk kvit sau var dala/rygja til nå. Forskjellen i fødte lam var 0,08 stykk i favør norsk kvit sau, men forskjellen i antall slaktelam var kun 0,027 stykk. Spæl hadde fortsatt det laveste tapet av lam gjennom året, og ble ansett som den beste morrasen av nesten 70 % av de spurte bøndene.
Selv om oppgaven viste at rasene var mindre forskjellig i dag enn for 30 år siden, mangler den opplysninger på viktige områder som sykdom, veterinærutgifter og rovdyrtap. Informasjon om dette kunne gitt tydeligere forskjeller mellom rasene, både økonomisk og biologisk. This thesis deals with the economic and biological differences between two Norwegian sheep
breeds; Spæl-sheep and Norwegian White Sheep, the two most kept sheep breeds in Norway.
With a structured breeding program that has been going on for decades, many believe that the
two breeds have developed to become very similar. The aim of this study was to see how
essential/ significant the differences were, what kind of differences were found and how much
the breeds had changed in recent decades.
The differences were assessed using a questionnaire that was sent out to 177 sheep farms in
addition to data from Sauekontrollen. The farms that were selected had both Spæl-sheep and
Norwegian white sheep in their herd. 55, 5 % of the farmers answered the questionnaire. The
data from the two sources were assembled into a gross margin analysis to determine the
economic differences.
Norwegian White Sheep turned out to be best in terms of contribution margin per winter-fed
sheep and per working hour, while Spæl-sheep had the highest contribution margin per
hectare and per square meter of pen space. Norwegian White Sheep had higher meat- and
wool-income than Spæl-sheep. However Spæl-sheep had a lower number of working hours,
lower feedcosts, and lower acre- and pen space requirements.
The biggest change that had taken place biologically, was that the need for help when the
ewes were giving birth, had become about the same for the two breeds. The difference in
adult bodyweight of ewes between the two breeds, had changed from 20 kg to 10 kg in 30
years. This development had taken place from the time when Norwegian White Sheep was the
breeds Dala and Rygja until now. The difference in number of born lambs was 0.08 in favour
of Norwegian White Sheep, but the difference in number of lambs for slaughter was only
0,027. Spæl-sheep still had the lowest loss of lambs during the year and was considered the
best breed in terms of maternal instincts by almost 70% of the farmers.
Although this paper shows that the breeds are less different today than 30 years ago, it lacks
information on key areas such as diseases, veterinary expenses and depredation. Information about this, would contribute to reveal more distinct differences between the two breeds, both economically and biologically.