Show simple item record

dc.contributor.authorMellem, Kristine Jensen
dc.date.accessioned2014-02-13T11:08:13Z
dc.date.available2014-02-13T11:08:13Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-13
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186187
dc.descriptionLitteraturgjennomgang av kostfibers fysiokjemiske effekter og innvirkning på energiinntak. I tillegg er det utført eksperimentelle forsøk med hensyn til fermenteringskapasitet, fordøyelighet og innvirkning på blodparametere.no_NO
dc.description.abstractKunnskapen om kostfibers kjemiske sammensetning og effekt på menneskers helse har økt betydelig i løpet av de senere tiårene og det er i dag veletablert viten at kostfiber består av alle plantebaserte polysakkarider annet enn stivelse. Ikke-stivelse polysakkarider (NSP) består av et kompleks mangfold av kjemiske strukturer som resulterer i et stort utvalg av fysio-kjemiske effekter. Denne avhandlingen består av en omfattende litteraturgjennomgang av de ernæringsmessige effektene av økt kostfiberinntak. Den hypokolesterolemiske effekten av løselig fiber har blitt demonstrert av mange studier. I tillegg har de antinutritive egenskapene til fiber av forskjellig løselighet vist atskillige helseeffekter, hvorav nedsatt energiverdi av mat er en av de mest vesentlige. Derfor ble utviklingen av energisystemer samt energiomregningsfaktorene til makronæringsstoffene drøftet i tillegg til energien mennesker er i stand til å innhente fra anaerob fermentering av kostfiber. Resultatene av de drøftede studiene støtter påstanden at energiomregningsfaktoren på 8kJ/g kostfiber har en tendens til å overestimere energiverdien av NSP-rike dietter. I tillegg til litteraturgjennomgangen ble fermenteringskapasiteten, samt fordøyeligheten av ”neutral detergent fibre” (NDF) fra erteskallfiber analysert ved å bearbeide prøvemateriale fra avhandlingen til Ragnhild Tokvam Aas. Resultatet indikerte at erteskallfiber hadde lavere fermenterings- og fordøyelseskapasitet enn fiber fra fullkornhvete, som igjen indikerer en lavere energiverdi. Videre ble den effekten brød beriket med erteskallfiber uttrykker på blodparametere studert ved bearbeiding av dataene fra Marianne Haug Lundes studie. Resultatene indikerte ingen signifikante forskjeller. Andre studier utført med erteskallfiber har resultert i signifikante effekter. Forsøksdesignet av dette studiet var dermed uegnet til å avgjøre effekten av å erstatte vanlig brød med erteskallfiber beriket brød.no_NO
dc.language.isoengno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectDietary fibreno_NO
dc.titleDietary fibre and the effect on digestive function, energy intake and major consequences for human nutritionno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700no_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700no_NO
dc.source.pagenumber135no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record