| dc.description.abstract | Det har lenge vært kjent at naturlig vitamin E er mer biologisk tilgjengelig enn syntetisk vitamin E. Dette skyldes at den stereokjemiske strukturen er forskjellig i naturlig og syntetisk vitamin E.
Stereokjemisk struktur beskriver konformasjonen i kirale senter i molekylet. Vitamin E (α- tokoferol) har tre kirale sentere og dermed 8 mulige stereoisomerer. Naturlig α-tokoferol
produseres av stereospesifikke enzymer i planter og har derfor alltid strukturen RRR-α-tokoferol. Syntetisk vitamin E er en blanding av alle 8 mulige stereoisomerer på grunn av at syntesen skjer ved reaksjon mellom to molekyler. Den begrensende faktoren for opptak av vitamin E i blodet er et stereospesifikt transportprotein kalt α-tokoferol transfer protein (α-TTP). Dette proteinet er viktig for transport av α-tokoferol fra lysosomene i leveren til lipoproteinene i blodet og er
dermed avgjørende for at α-tokoferol skal gjøres tilgjengelig for ulike vev. α-TTP gjenkjenner den naturlige stereoisomeren i større grad enn de syntetiske, men det er forskjell i hvilken grad de syntetiske stereoisomerene blir gjenkjent. 2R-isomerene ligner mer på RRR-α-tokoferol i
kvartærstruktur enn 2S-isomerene, og biotilgjengeligheten av 2R-isomerene er derfor større enn biotilgjengeligheten av 2S-isomerene. Forskjell i biotilgjengelighet av vitamin E i tilskuddsfôr med tangmel, naturlig vitamin E og syntetisk vitamin E ble undersøkt i fôringsforsøk med 24 kyr av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) i
midt- og seinlaktasjon. Analyse av forsøksblandingene viste et lavt innhold av vitamin E i forsøksblandingen med tangmel og derfor kunne ikke biotilgjengelighet av vitamin E i tangmel fastsettes ut i fra dette forsøket. Innhold av vitamin E i forsøksblandingene med naturlig- og
syntetisk vitamin E ble kraftig redusert ved pelletering, trolig på grunn av en blokkering av pelletpressa som førte til høy temperatur under prosessering. Vi kunne likevel beregne forskjell i biotilgjengelighet mellom naturlig- og syntetisk vitamin E. Forskjellen var større enn det som til nå er generelt akseptert, noe som samsvarer med andre nylig utførte studier på melkekyr.
Tangmel innholder naturlig vitamin E, men likevel er innholdet for lavt til at tangmel kan brukes som tilskuddsfôr for dyr med stort behov for vitamin E. Med antagelse om at vitamin E i tangmel er like tilgjengelig som andre kilder til naturlig vitamin E må det tilføres ca. 3,5 kg tangmel
daglig for å dekke anbefalingene fra National Research Council, USA på 20 mg/kg
tørrstoffopptak, dersom tangmel er eneste kilde til vitamin E i rasjonen. Siden tangmel har et lavt energiinnhold vil en så stor mengde tangmel redusere det totale energiopptaket og dermed også melkeproduksjonen. Ferskt gras har et høyt innhold av vitamin E og vil kunne dekke behovet for vitamin E til melkekyr. Surfôr er også en viktig kilde til vitamin E, men det kvantitative innholdet er svært variabelt. Dersom surfôret har et betydelig innhold av vitamin E og grovfôropptaket er høyt vil det ikke være nødvendig å gi tilskudd av vitamin E til kyr i midt- og seinlaktasjon. Likevel er det vanskelig å estimere innholdet av vitamin E i surfôr, og analysering er per i dag kostbart og krevende å utføre. Det bør derfor gis tilskudd av vitamin E til melkekyr i innefôringssesongen, særlig i perioden rundt kalving da behovet er størst.
Dersom det er mulig å gi tilskudd av naturlig vitamin E vil dette være positivt for økologisk melkeproduksjon, der det er et mål om å bruke minst mulig syntetiske tilsetningsmidler. Tilskudd av naturlig vitamin E vil også føre til et lavere kvantitativt behov på grunn av større biotilgjengelighet. Ut fra resultatene fra dette forsøket vil det kreves 3 ganger mer syntetisk vitamin E, enn naturlig vitamin E for å dekke samme behov. Dermed kan bruk av naturlig vitamin E bidra til å redusere forbruket av tilskuddsfôr i melkeproduksjonen. Dersom naturlig vitamin E skal brukes som tilskudd i økologisk melkeproduksjon, bør produksjonsmetodene være i tråd med prinsippene innen økologisk produksjon. It is well known that natural vitamin E is more biological available than synthetic vitamin E. This is due to the difference in stereochemical structure between natural- and synthetic vitamin E. Stereochemical structure describes the confirmation of kiral centers in the molecule. α-tocopherol has three kiral centers and thus 8 possible stereoisomers. Natural vitamin E is produced by stereospecific enzymes in plants and therefore always has the RRR-α-tocopherol structure. Synthetic vitamin E is a racemic mixture of all of the 8 possible stereoisomers because the synthesis takes place by reaction between two molecules. The limiting factor for uptake of vitamin E the blood is a stereospecific transport protein called α-tocopherol transfer protein (α-TTP). This protein is important for transfer of α-tocopherol from liver lysosomes to lipoproteins in the blood. Thus α-TTP is crucial for making α-tocopherol available for different tissues. α-TTP recognizes the natural stereoisomer to a greater extent than the synthetical, but there are differences in what extent the different synthetical stereoisomers are recognized. Other 2R-isomers are more similar to RRR-α-tocopherol in quaternary structure than the 2S-isomers, hence is the 2R-isomers more bioavailable then the 2S-isomers. Difference in bioavailability of vitamin E in additive feed mixtures with seaweed, natural vitamin E and synthetic vitamin E were investigated in a feed trial with 24 Norwegian Red cows in mid- and late lactation. Analysis of the feed mixtures showed a low content of vitamin E in the mixture with seaweed and therefore the bioavailability of vitamin E in the seaweed could not be determined from this trial. The content of vitamin E in the research mixtures was strongly reduced under the pelleting process probably due to a blocking of the pellet press. We could still calculate the difference in relative bioavailability of natural and synthetic vitamin E. The difference was larger than what is generally accepted, which is in accordance with other recently executed experiments.
Seaweed contains natural vitamin E, but the content is too low for seaweed to be suitable as a supplement of vitamin E for dairy cows with high requirements of vitamin E. With the premise that vitamin E in seaweed is just as available as natural vitamin E from other sources, approximately 3,5 kg of seaweed is needed to meet the recommendations given by the National Research Council USA, if seaweed is the only source of vitamin E in the diet. Since the energy content of seaweed is low, large amounts of seaweed in the diet will decrease the cow’s energy consumption and hence the milk production.
Fresh grass has a high content of vitamin E and cows grassing on pasture can meet the requirements of vitamin E for dairy cows. Silage is also an important source of vitamin E, but the content is highly variable. If the silage has a considerable amount of vitamin E and the uptake is high, it will not be necessary to give supplements of vitamin E to dairy cows in mid- and late lactation. However, it is difficult to estimate the content of vitamin E in silage, and analyzing the silage for content of vitamin E is expensive and demanding. Supplements should therefore be given to dairy cows, especially in the indoor season when the requirements are greatest. One of the goals in ecological milk production is to use as little synthetical supplements as possible. Supplements with natural vitamin E will therefore be positive in an ecological perspective. Adding natural vitamin E to the diet will also decrease the amount vitamin E needed to meet the requirements because of higher bioavailability. The results from this trial show that 3 times more all-rac-α-tocopherol than RRR-α-tocopherol is needed to meet the same requirement. Using natural vitamin E as a supplement can therefore contribute to a reduced consumption of feed supplements. If natural vitamin E should be used as a supplement in ecological milk production, the production methods should be in line with the principals of ecological production. | no_NO |
