Influence of dietary tetradecylthioacetic acid (TTA) on lipid content and fatty acid composition in liver of 1+ Atlantic salmon (Salmo salar L.) and sex-specific differences in muscle fat provoked by TTA.

Abstract

Tetradesyltioeddiksyre (TTA) er en modifisert fettsyre som har vist seg å ha en rekke biologiske og fysiologiske effekter hos pattedyr og fisk. I forsøk med Atlantisk laks (Salmo salar L.) har tilsetting av TTA i fôret vist seg å redusere fettreserver i kroppen og øke kapasiteten for fettoksidasjon i muskel og lever. Målet med dette forsøket var evaluere påvirkningen av TTA på fettinnhold og fettsyresammensetning i lever hos laks. Det ble også undersøkt hva salgs effekter TTA kan ha på fettreserver og om dette kan variere mellom kjønn. Forsøket ble utført med atlantisk laks (1+ smolt) satt ut i sjøen 14. april 2009 (snittvekt 105 g) og denne fisken ble fulgt inntil avslutningen av forsøket i begynnelsen av mai året etter. Fisken ble fordelt i 12 merder med tre gjentak per fôrbehandling. Under forsøket ble det fôret fire ulike fôrtyper; kontrollfôr (CONTR), kontrollfôr tilsatt 1.5 % glutamat (GLU), kontrollfôr tilsatt 1.5 % arginin (ARG) og kontrollfôr tilsatt 0.25 % TTA (TTA-SD). Innvirkningen av TTA tilsetning på vekst, fôrinntak, kondisjonsfaktor, fôrutnyttelse, fettsyresammensetning i lever, samt fettinnhold i både muskel og lever ble fastslått under forsøksperioden. Det ble også undersøkt om det var kjønns-spesifikke forskjeller mellom fisk gitt de ulike fôrtypene. Fôr tilsatt TTA ble gitt i to perioder under forsøket. I den første perioden ble TTA gitt fra og med sjøutsett og inntil fisken hadde spist den mengden av fôr tilsatt TTA som tilsvarer 0.2 prosent av den opprinnelige kroppsvekten (varighet 10 uker). I den andre perioden ble TTA gitt i 6 uker sent på vinteren. Etter de to periodene ble fôr tilsatt TTA erstattet med kontrollfôr (CONTR). Det ble ikke funnet negative signifikante effekter av TTA på gjennomsnittlig vekst eller fôrinntak. Det ble allikevel registrert at fisk gitt fôr tilsatt TTA hadde en signifikant lavere vekstrate og fôrinntak de første seks ukene etter sjøutsett, sammenlignet med fisk tildelt de andre fôrtypene (N-TTA-SD). Den hepatiske stomatic indeks (HSI) sammen med fettinnholdet i leveren til fisk gitt TTA var signifikant høyere ved slutten av første TTA fôring, 10 uker etter sjøutsett. Ved sluttuttaket i mai, etter den andre TTA fôringen, ble det derimot observert at fisk gitt TTA-SD, ARG og GLU hadde en signifikant lavere HSI sammenlignet med fisk gitt CONTR. Etter både den første og andre TTA fôringen hadde fisk gitt TTA-SD en tendens til økt andelen av n-3 flerumettede og mettede fettsyrer i leveren, mens nivået av oljesyre var redusert. TTA tilsetning førte til en signifikant reduksjon av fett i muskel og kondisjonsfaktor sammenliknet med N-TTA-SD. Kjønns-spesifikke forskjeller i muskelfett og kondisjonsfaktor ble også påvist i fisk gitt TTA etter de to fôringsperiodene. Siden det ikke ble påvist kjønns-spesifikke forskjeller i noen av de andre fôringsgruppene ble forskjellen trolig fremprovosert av TTA. En hypotese er at denne forskjellen mellom kjønn kan være nært knyttet opp mot energi og fett status, samt ønsket om å opprettholde fettreserver for å kunne initiere en kjønnsmodnings-prosess. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å forstå underliggende og viktige faktorer som kan påvirke de observerte kjønnsspesifikke forskjellene.