| dc.description.abstract | Kjøkken og kjeller, kammer og kott: om oppbevaring og bruk i det urbane landbruket
Denne teksten handler om drømmen om å produsere mat i byen. Den tar for seg urbane dyrkere i Oslo, og undersøker hvordan de bruker og oppbevarer maten de produserer. Oppgaven konsentrerer seg om «det tradisjonelle urbane landbruket», definert som privat, småskala urban dyrking.
De sentrale spørsmålene i oppgaven er
* Hvordan brukes og oppbevares avling fra urbant landbruk?
* Hvilke oppbevaringsmuligheter og verktøy dyrkerne har tilgjengelig?
* Kan utfordringer med bruk og oppbevaring føre til matsvinn for urbane dyrkere?
Fordi det er skrevet lite om emnet, gjør jeg en eksplorativ undersøkelse. Her har jeg en bred, undersøkende tilnærming til problemstillingen. Hensikten er å få et overblikk over emnet, og identifisere sammenhenger og utfordringer.
Oppgaven består av en bricolage av metoder, for å male et bredt bilde av tematikken. Urbane dyrkere forteller om sin bruk og oppbevaring gjennom en spørreundersøkelse. Et utvalg dyrkere utdyper historiene gjennom dybdeintervjuer. I tillegg er representanter fra ulike fagfelt tatt med inn som eksperter. Sammen med forfatteren utgjør disse stemmene bakteppet for en diskusjon om hvordan urbane avlinger brukes og oppbevares.
I bakgrunnen gis et overblikk over historiske praksiser med dyrking og lagring, fra den førindustrielle gården til dagens moderne leiligheter.
Urbant landbruk flytter en aktivitet som er sterkt knyttet til jorda og gården, inn i en urban setting. Her er forutsetningene for å bruke og oppbevare fundamentalt annerledes. Oppgaven tar spesielt for seg to dokumenter, Nasjonal strategi for urbant landbruk og Spirende Oslos strategi for urbant landbruk, der urbant landbruk presenteres som et verktøy for å forbedre samfunnet og bidra til å nå FN’s bærekraftsmål. Begge strategiene presenterer mål om å få til mer dyrking og større matproduksjon i byen. Det er flott, men god selvforsyning og bærekraftig matkultur handler også om å kunne anvende den maten som dyrkes.
Jeg undersøker bakgrunnen for matsvinn, boskikk og oppbevaringsløsninger. Boligene i byene kan sies å ha blitt mindre egent for oppbevaring av råvarer. Matskikken vår har gått fra å være fokusert rundt langtidslagret mat, til å fremelske ferske, friske råvarer. Mange dyrkere mangler muligheten til å oppbevare avlingen sin i mellomtemperatur, altså kjølig, men varmere enn i kjøleskapet. Det finnes mange former for alternativ oppbevaring, og kreative dyrkere er interessert i å teste ut dette.
Jeg har ikke funnet at mangel på plass eller infrastruktur fører til mer matsvinn i det urbane landbruket, men jeg har sett at en del dyrkere opplever bruk og oppbevaring som utfordrende. Samtidig er dyrkerne kreative, nysgjerrige og ressurssterke, og de flest klarer å ta hånd om avlingen de produserer, selv om forutsetningene ikke er ideelle. | |
