Nærmiljø og livskvalitet: En kvantitativ studie om sammenhengen mellom opplevde kvaliteter i nærmiljøet og global livskvalitet blant befolkningen i Østfold 2019

Abstract

Bakgrunn: Livskvalitet er en felles verdi, ressurs og et mål i samfunnet. Livskvaliteten i Norge er generelt høy, men skjevt fordelt mellom ulike sosioøkonomiske klasser. Mange ulike faktorer i nærmiljøet virker inn på menneskers livskvalitet, og nærmiljøet er derfor en viktig arena for å fremme livskvalitet som del av folkehelsearbeidet. Men det er behov for mer kunnskap om hvilke kvaliteter i nærmiljøet som har sammenheng med livskvalitet i Norge.

Hensikt: Å undersøke assosiasjonen mellom opplevde fysiske og sosiale kvaliteter ved nærmiljøet og global livskvalitet.

Metode: Det ble benyttet et kvantitativt tverssnittdesign med data hentet fra befolkningsundersøkelsen Oss i Østfold 2019. Logistisk regresjonsanalyse ble anvendt på et analytisk utvalg (n= 7281) for å undersøke sammenhengene mellom global livskvalitet og kvaliteter i nærmiljøet, kategorisert i fysiske nærmiljøkvaliteter (forstyrrende støy, luftkvalitet, tilgjengeligheten av grøntarealer, tilgjengelighet og utvalg av butikker, tilgjengelighet og utvalg av underholdningstilbud og kulturtilbud (kino, bibliotek, teater, dansested etc.), mulighetene for fritidsaktiviteter, muligheten for å treffe folk (på møteplasser, i foreninger etc.) og kollektivtransporttilbudet) og sosiale nærmiljøkvaliteter (sosial støtte, trygghet og tilhørighet). Det ble kontrollert for sosiodemografiske faktorer.

Resultater: Gjennomsnittlig skår for global livskvalitet var 7.7 på en skala fra 0-10. Det ble funnet signifikante bivariate assosiasjoner mellom alle nærmiljøkvalitetene og global livskvalitet. I den fulle modellen var det en signifikant sammenheng mellom mulighetene for fritidsaktiviteter, muligheten for å treffe folk (på møteplasser, i foreninger etc.), kollektivtransporttilbudet, sosial støtte, trygghet og tilhørighet og global livskvalitet. Den sterkeste sammenhengen med global livskvalitet ble funnet for høy grad av sosial støtte. Den totale modellen forklarte 33.1 % av variansen for global livskvalitet.

Konklusjon: Sammenhengen mellom opplevde nærmiljøkvaliteter og global livskvalitet indikerer at det å skape gode nærmiljøer bør være et fokus i folkehelsearbeidet.

Background: Well- being is a shared value, resource, and a societal goal. In Norway, well-being is generally high, but unevenly distributed among different socioeconomic classes. Various factors in the local environment influence peoples’ well-being, making the neighbourhood a significant area for promoting well-being as part of public health efforts. However, there is a need for more knowledge regarding which neighbourhood characteristics are associated with well-being in Norway.

Aim: To examine the association between perceived physical and social neighbourhood characteristics and global well-being.

Method: A quantitative cross- sectional design was employed using data from the Oss i Østfold 2019 survey. Logistic regression analysis was applied to an analytical sample (n=7281) to investigate the relationships between global well-being and neighbourhood characteristics, categorized into physical qualities (disruptive noise, air quality, availability of green spaces, accessibility and variety of shops, accessibility and variety of entertainment and cultural offerings (cinema, library, theatre, dance venues etc.), opportunities for leisure activities, opportunities to meeting people (at meeting places, in associations etc.) and public transport options) and social neighbourhood characteristics (social support, safety and belonging). The analysis controlled for sociodemographic factors.

Results: The average score for global well-being was 7.7 on a scale from 0-10. Significant bivariate associations were found between all neighbourhood characteristics and global well-being. In the full model, there was a significant association between opportunities for leisure activities, opportunities to meeting people (at meeting places, in associations etc.), public transport options, social support, safety, and belonging. The strongest association with global well-being was found for a high degree of social support. The overall model explained 33.1% of the variance in global well-being.

Conclusion: The association between neighbourhood characteristics and global well-being suggests that creating positive local environments should be emphasized as a focal point in public health efforts.