Kunnskap om landskapsarkitektens rolle i en arealnøytral planlegging

Abstract

FNs naturpanel har slått fast av vi står ovenfor en naturkrise der en million arter står i fare for å dø ut. Krisen er menneskeskapt der våre arealendringer er den største årsaken til at naturmangfold går tapt. Planlagte arealendringer er kommunenes hovedansvar gjennom plan- og bygningsloven. Med dette ansvaret skal kommunene gjøre en vekting av samfunnets behov og naturhensyn. Dagens plansystem klarer imidlertid ikke å fange opp summen av alle planlagte arealendringer og hvilke konsekvenser det har for naturområdene. Slik blir bit-for-bit nedbygging en trussel for naturmangfoldet. Med ønske om bedre kontroll har 1 av 4 kommuner satt seg mål om arealnøytralitet. Målet er tydelig, det skal oppnås netto null tap av natur. Det mangler imidlertid et tydelig kunnskapsgrunnlag for hvordan man kan nå dette målet.

Landskapsarkitekten er gjerne delaktig i planlagte arealendringer. Samtidig har landskapsarkitekten kompetansen til å finne løsninger som balanserer menneskers og naturens behov. I denne oppgaven ser jeg på hvordan landskapsarkitekten kan bidra i en arealnøytral planlegging.

Casestudien tar for seg to norske prosjekter gjennom en kvalitativ forskningsmetode. Dette er to forbildeprosjekter som skal bidra til en grønn omstilling av samfunnet der naturhensyn er en del av måloppnåelsen. Møbelfabrikken The Plus og Øyfjellet vindpark. Casestudiens analysemodeller viser at The Plus og Øyfjellet vindpark har arealnøytrale elementer gjennom begrensende og istandsettende tiltak i utformingen av prosjektene. Landskapsarkitekt er en sterk bidragsyter til å fremme og utarbeide disse tiltakene. Samtidig viser studien at prosjektene er plassert i naturområder som i utgangspunktet har bygge- og anleggsforbud gjennom LNF-regulering i kommuneplan.

Oppgavens litteraturstudie tar for seg ulike føringer og lover som casene må ta hensyn til i planleggingen. Det kommer frem at ulike lover gir forskjellig mulighetsrom for landskapsarkitektens virke. Videre ser vi hva arealnøytrale prinsipper kan være. Det viser seg at arealnøytralitet ikke er klart definert og arealnøytralitetens prinsipper er i utvikling. Landskapsarkitekten rolle, med sin tverrfaglige kompetanse, ansees viktig for å finne løsninger i naturkrisen vi står i. Samtidig viser casestudien at denne kompetansen ikke er benyttet til det fulle i f.eks. utformingen av planverk. Det eksisterende planverket legger heller ikke godt nok til rette for bærekraftig arealbruk innenfor det lokale selvstyret.

Oppgaven belyser at en arealnøytral planlegging kan bidra til bedre kontroll på arealendringer og slik redusere tap av naturmangfold. Landskapsarkitekten er gjennom sitt virke involvert i arealendringer og kan med sin tverrfaglige kompetanse, være en sterk bidragsyter i en arealnøytral planlegging.

The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) has determined that we are facing a nature crisis where one million species are at risk of extinction. The crisis is human-made, with our changes in land use being the primary cause of biodiversity loss. Planned changes in land use fall under the main responsibility of municipalities through 'The Planning and Building Act' (Plan- og bygningsloven). With this responsibility, municipalities are meant to weigh societal needs against environmental considerations.

However, the current planning system fails to capture the cumulative impact of all planned changes in land use and their consequences on natural areas. This gradual piecemeal development poses a threat to biodiversity. In pursuit of better control, one in four municipalities has set a goal of achieving 'land-use neutrality.' The goal is clear: to achieve net-zero loss of nature. However, there's a lack of a clear knowledge base on how to reach this objective.

Landscape architects are often involved in planned changes in land use. Simultaneously, they possess the expertise to find solutions that balance human and environmental needs. In this study, I examine how landscape architects can contribute to land-use-neutral planning.

The case study examines two Norwegian projects using a qualitative research method. These projects serve as models aiming to contribute to a greener societal transition where environmental considerations are part of goal achievement: The Plus furniture factory and the Øyfjellet wind farm.

The analysis models of the case study demonstrate that The Plus and Øyfjellet wind farm incorporate land-use-neutral elements through limiting and restorative measures in their project designs. Landscape architects significantly contribute to promoting and developing these measures. However, the study reveals that these projects are situated in natural areas initially designated with construction and development restrictions through municipal plans.

The literature review of the study delves into various guidelines and laws that the cases must consider in their planning. It becomes evident that different laws provide varying scopes for the landscape architect's work. Additionally, we explore what land-use neutrality principles might entail. It turns out that land-use neutrality is not clearly defined, and its principles are evolving. The role of the landscape architect, with their interdisciplinary expertise, is considered crucial in finding solutions amidst the nature crisis we face. However, the case study also demonstrates that this expertise has not been fully utilized. Moreover, the existing planning framework does not adequately facilitate sustainable land use within local self-governance.

The study highlights that land-use-neutral planning can contribute to better control of land-use changes and thus reduce biodiversity loss. Through their involvement in land-use changes, landscape architects, leveraging their interdisciplinary expertise, can be strong contributors to land-use-neutral planning.