Utforsking av fenomenbasert undervisning i biologi: kjennetegn, muligheter og utfordringer

Abstract

Det er lite forskning og litteratur på biologiperspektivet ved fenomenbasert undervisning. Formålet med studien er dermed å fylle noe av kunnskapshullet ved fenomenbasert undervisning i biologi, og utforske både muligheter og utfordringer ved undervisningsmetoden. Til grunn for dette masterprosjektet er forskningsspørsmålet: Hva kjennetegner fenomenbasert undervisning i biologi, og hvilke muligheter og utfordringer har denne undervisningsmetoden? Ut ifra forskningsspørsmålet har jeg utledet tre underspørsmål: (1) Hva kjennetegner fenomenbasert undervisning i biologi? (2) Hvilke muligheter finnes ved undervisningsmetoden? (3) Hvilke utfordringer finnes ved undervisningsmetoden?

For å belyse forskningsspørsmålet har jeg gjennomført en enkeltstudiecase på en Steinerskole. Først observerte jeg en undervisningsøkt i biologi der fenomenbasert undervisning ble gjennomført. Deretter utførte jeg seks semistrukturerte enkeltintervjuer med en lærer og fem elever, som er grunnlaget for datamaterialet. Utvalget besto av lærer med bred erfaring innen fenomenbasert undervisning, og elever som hadde gjennomført fenomenbasert undervisning i biologi. For å finne sammenhenger og aspekter med hensikt i å besvare forskningsspørsmålet, ble induktiv innholdsanalyse utført av det empiriske datamaterialet.

Gjennom studien kommer det frem kjennetegn, muligheter og utfordringer ved fenomenbasert undervisning i biologi. Undervisningsmetoden kan kjennetegnes ved at erfaring av fenomenet blir brukt som inngang til læring og som utgangspunkt for å koble på teoriene. Bruk av elevaktiviteter og tidsperspektivet ved undervisningsmetoden viser også til kjennetegn på fenomenbasert undervisning i biologi. Studien viser at undervisningsmetoden gir muligheter for deltakende og engasjerte elever, å se sammenhenger mellom opplevelse og naturvitenskapelige begreper ved bruk av hverdagsforestillinger og til å motsette seg en ontologisk reversering. Utfordringene tilknyttes til tid som begrensende faktor, å forholde seg til elevenes egne hverdagsforestillinger og til å vurdere læringsutbyttet til elevene. Med bakgrunn i studiens resultater og litteratur, presenterer jeg tre aspekter ved fenomenbasert undervisning i biologi som kan vise til hvilket potensial undervisningsmetoden har. Studien min kan sees på som et bidrag til forskningsfeltet, men jeg argumenterer også for at det bør rettes mer forskning mot bruk av fenomenbasert undervisning i biologi da finnes lite av dette.

There is limited research and literature concerning the biological perspective of phenomenon- based teaching. The purpose of this study is to fill a gap in the knowledge within phenomenon-based teaching in biology and explore both the opportunities and challenges of this instructional method. The research question guiding this master's project is: What characterizes phenomenon-based teaching in biology, and what opportunities and challenges does this instructional method present? From this research question, three sub-questions were derived: (1) What are the characteristics of phenomenon-based teaching in biology? (2) What opportunities exist with this instructional method? (3) What challenges are associated with this instructional method?

To address the research question, a single case study was conducted at a Steiner school. Firstly, I observed a biology class where phenomenon-based teaching was implemented. Then, six semi-structured individual interviews were conducted with one teacher and five students, forming the basis of the data. The sample consisted of a teacher with extensive experience in phenomenon-based teaching and students who had undergone phenomenon- based teaching in biology. To identify connections and aspects relevant to answering the research question, inductive content analysis was performed on the empirical data.

The study reveals characteristics, opportunities, and challenges of phenomenon-based teaching in biology. The instructional method is characterized by using the experience of the phenomenon as an entry point for learning and as a basis for connecting theories. The use of student activities and the temporal aspect of the instructional method also indicate characteristics of phenomenon-based teaching in biology. The study suggests that the instructional method provides opportunities for active and engaged students to perceive connections between experience and scientific concepts by using everyday notions and resisting ontological reversal. Challenges are associated with time constraints, addressing students' own everyday notions, and assessing students' learning outcomes. Based on the study's results and existing literature, three aspects of phenomenon-based teaching in biology are presented to illustrate the potential of the instructional method. While this study contributes to the research field, it also advocates for more research directed towards the use of phenomenon-based teaching in biology, as there is limited literature regarding this.