Usikkerhetsstyring i oppdragene til en norsk rådgivende bedrift: En kvalitativ studie av dagens praksis

Abstract

Dagens byggeprosjekter har stadige økende kompleksitet og høyere kostnader. Dette bidrar til større usikkerhet i prosjekter, som utløser en større etterspørsel til ekspertise innenfor usikkerhetsstyring. Interessen og viktigheten til usikkerhetsstyring har derfor økt betraktelig. Usikkerhetsstyring setter usikre elementer i fokus, og bidrar til analyse, styring og håndtering. Samtidig som viktigheten av usikkerhetsstyring øker, praktiseres det fortsatt i ulik grad og med ulik kvalitet. Denne studien skal undersøke usikkerhetsstyringen i Norconsults oppdrag, for å belyse hvilke modeller og metoder som benyttes, identifisere eventuelle styrker og svakheter ved disse og komme med forslag til forbedringer.

Studien benytter kvalitative forskningsmetoder for å fremskaffe nyttig informasjon. Empirien er hentet fra dokumentstudier og dybdeintervjuer av personer som er sentrale i arbeidet med usikkerhetsanalyse eller -styring. Dette vil styrke erfaringsdatabasen. For å øke forståelsen av det tore bildet, er det blitt gjort casestudie. Det er i tillegg kontinuerlig gjennom studien blitt utført litteraturstudie av både nasjonale og internasjonale publikasjoner, for å se funnene opp mot tidligere forskning.

Resultatene fra studien viser både styrker og svakheter ved dagens praksis. Metodikken for usikkerhetsanalyse er godt etablert, mens usikkerhetsstyringen mangler enhetlig systematikk. Dette skyldes primært at det ofte er byggherre eller entreprenør som gjennomfører styringen av usikkerhet i gjennomføringsfasen av prosjekter. Videre trekkes konsensusbasert beslutning ved vurdering av trippelanslag, konsekvent benyttelse av samme sannsynlighetsfordeling og god fremstilling av usikkerhetene frem som positive sider ved praksisen. Disse elementene bidrar til bedre beslutningsgrunnlag, samt god prioritering av usikkerhetene med høyest risiko eller mulighet. Videre er funnet mangel på entydig begrepsapparat og utfordringer med grensesnitt. Disse faktorene kan bidra til at det i større grad oppstår misforståelser, noe som kan føre til feil senere i prosessen.

Denne studien konkluderer med at bruk av enhetlig systematikk, kan legge til rette for enklere og bedre styring av usikkerhet. Videre er det behov for entydig begrepsapparat og tydeligere ansvarliggjøring, slik at det er en felles forståelse i prosjektet. For å avgjøre hvilke metoder og modeller som har nytteverdi, anbefales det å gjøre en evaluering ved endt prosjekt. Denne evalueringen bør gjøres på både gode og mindre gode prosjekter for å kunne sammenligne. For videre forskning kan det derfor være fordelaktig å gjøre en casestudie på prosjekter med enhetlig systematikk og entydig begrepsapparat opp mot prosjekter uten

Contemporary construction projects are characterized by increasing complexity and escalating costs. This trend contributes to greater uncertainty in projects, sparking a heightened demand for expertise in managing these uncertain aspects. Consequently, the interest and importance of uncertainty management have increased considerably. Uncertainty management focuses on uncertain elements, facilitating their analysis, management, and mitigation. Despite its growing importance, the practice of uncertainty management is still implemented to varying degrees and with differing levels of quality. This study aims to examine uncertainty management within Norconsults projects, shedding light on the models and methods employed, identifying potential strengths and weaknesses, and suggesting improvements.

The study employs qualitative research methods to gather and produce useful information. Empirical data were collected from document studies and in-depth interviews with individuals central to uncertainty analysis or management, thereby strengthening the experiential database. To form a comprehensive overview, a case study approach was adopted. Moreover, throughout the study, a continuous literature review of both national and international publications was conducted to compare findings with previous research.

The findings indicate both strengths and weaknesses in current practices. There is a well-established methodology for uncertainty analysis, but uncertainty management lacks a defined systematic approach. This is primarily because the management of uncertainty in projects is often conducted by the contractor or client. Positive aspects of current practice include consensus-based decision-making in assessing triple estimates, consistent use of the same probability distributions, and effective presentation of uncertainties through risk matrices and tornado diagrams. These elements contribute to a better foundation for decision-making and effective prioritization of uncertainties with the highest risk or opportunity. Additionally, the study identified a lack of clear terminology and interface problems. These factors can lead to misunderstandings, potentially resulting in errors later in the process.

The study concludes that the use of a unified systematic approach could facilitate simpler and more effective management of uncertainty. There is also a need for clear terminology and more explicit accountability to ensure a common understanding within the project. To determine the utility of specific methods and models, it is recommended to conduct an evaluation of the finalized project. This evaluation should include both successful and less successful projects for comparison. Future research could benefit from a case study comparing projects with a unified systematic approach and clear terminology against projects without such frameworks. It would also be advantageous to assess the perception of different stakeholders regarding terms and other issues arising during the project.