Verdiskapning i samspillsentrepriser for Bane NOR

Abstract

Utbyggingsprosjekter innen norsk jernbane har hatt store kostnadsoverskridelser de seneste årene. Konfliktsnivået i prosjektene og mangel på kunnskapsdeling kan være en del av årsaken. For å få mer jernbane for pengene har Bane NOR besluttet å benytte en samspillsmodell i enkelte prosjekter.

I denne oppgaven vurderes bakgrunnen for at Bane NOR vil benytte samspillsmodellen. Det undersøkes videre hvilke muligheter det er for å skape merverdi i prosessene i tidlig fase. Oppgaven besvares gjennom kvalitativ forskning, basert på litteraturstudie, dokumentstudiet og intervjuer. Intervjuene ble gjennomført som dybdeintervjuer av informanter fra Bane NOR, andre byggherrer og relevante entreprenører. Formålet med oppgaven er å gi anbefalinger knyttet til gjennomføring av tidlig fase i samspillsmodellen som Bane NOR har valgt.

Bakgrunnen for at Bane NOR har valgt totalentreprise med samspill er for å oppnå økonomiske besparelser. Dette ønsker de å oppnå gjennom optimalisering av prosjekter og bedre samarbeid med entreprenør.

Totalentreprise med samspill inneholder en samspillsfase før gjennomføring. For å skape merverdi i prosessene i denne fasen bør Bane NOR gjøre flere tiltak. Bane NOR bør tilpasse organisasjonens kultur, kompetanse, og system og struktur etter behovene til samspillsfasen. For å øke den positive effekten av optimaliseringen i samspillsfasen bør Bane NOR initiere en endring i jernbaneforskriften som regulerer bruddplaner. I samspillsfasen bør Bane NOR sette av nok tid til å utvikle et godt samarbeid, fordele risikoer på en hensiktsmessig måte og se etter gode klimaløsninger.

Viktige risikoer ved samspillsmodellen er politisk risiko og hvorvidt en kommer til enighet om en målpris. For å øke sannsynligheten for enighet om målprisen bør Bane NOR ha nok ressurser til å følge kalkulasjoner tett. For å håndtere den politiske risikoen bør Bane NOR ha en handlingsplan for mulige scenarioer som kan oppstå. Monopolsituasjonen til entreprenøren i målprisforhandlingene kan øke målprisen. Om en ikke kommer til enighet om målpris vil det medføre en utsettelse i det relevante prosjektet, siden kontrakten da må ut på et nytt anbud. Før Bane NOR velger en samspillsmodell bør de vurdere om de tåler en eventuell forsinkelse som en ny anbudsrunde vil medføre.

Videre forskning, med evalueringer av fremtidige samspillsprosjekter innen jernbane i Norge, vil være avgjørende for om Bane NOR i fremtiden skal klare å optimalisere utbyggingsprosjekter.

Development projects within Norwegian railway has had major cost overruns in recent years. The level of conflict in the projects and lack of knowledge sharing may be part of the cause. To get more railway for the money Bane NOR has decided to use a collaborative model in some projects.

In this thesis the background for Bane NOR’s decision to use the collaborative model is assessed, and opportunities to create added value in the processes in the early phase are investigated. The thesis is answered through qualitative research, based on a literature study, document study and interviews. The interviews were conducted as in-depth interviews with informants from Bane NOR, other owners and relevant contractors. The purpose of the thesis is to provide recommendations related to the execution of the collaborative model that Bane NOR has chosen.

The background for why Bane NOR has chosen a turnkey contract with collaboration is to achieve financial savings. They want to achieve this by optimising projects and improving cooperation with the contractor.

A turnkey contract with collaboration includes a cooperative phase prior to execution. To create added value in the processes in this phase, Bane NOR should take several measures. Bane NOR should adapt the organisation's culture, competence, systems and structure to the needs of the collaborative phase. To increase the positive effect of the optimisation in the collaborative phase, Bane NOR should initiate a change to the regulations related to the break plan. In the collaborative phase, Bane NOR should set aside enough time to develop a good collaboration, distribute risks in an appropriate way and search for good climate solutions.

Important risks associated with the collaborative model are political risk and whether agreement is reached on a target price. To increase the chance of agreement on the target price, Bane NOR should have sufficient resources to monitor calculations closely. To manage the political risk, Bane NOR should have an action plan for possible scenarios that may arise. The monopoly like situation of the contractor in the target price negotiations may increase the target price. Failure to reach an agreement on the target price will result in a postponement of the relevant project, as the contract then is forced out to tender again to be completed. Before choosing a collaboration model, Bane NOR should consider whether it can tolerate any delay that a new tender round would entail.

Further research, with evaluations of future collaboration projects within railways in Norway, will be crucial for Bane NOR to be able to optimise development projects in the future.