Advantages and limitations of the rapid Adenosine Triphosphate (ATP) method use in surfaces and ancillary equipment in Atlantic salmon recirculating aquaculture systems (RAS)

Abstract

Metoden for rask adenosintrifosfat (ATP) har dukket opp som et lovende verktøy for å vurdere mikrobiell forurensning i overflatene og tilleggsutstyret til resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Denne studien gjennomgår omfattende den nåværende kunnskapen om anvendelsen av ATP-metoder i en rekke sektorer, og fremhever både potensialene og begrensningene til denne teknologien. Studien presenterer også resultatene av en eksperimentell studie utført i det atlantiske lakseanlegget i et norsk RAS, hvor RLU-verdier ble målt i 11 ulike objekter og ett kontrollobjekt før og etter desinfisering. Resultatene indikerer at ATP-metoden kan gi verdifull informasjon om nivået av mikrobiell forurensning i RAS, men deres nøyaktighet og pålitelighet kan påvirkes av faktorer som håndtering, overflatetype og miljøforhold. For å adressere disse begrensningene og forstå potensialet til ATP-målinger i RAS, bør fremtidig forskning fokusere på å utvikle standardiserte protokoller, revurdere disinfekjonsrutiner og spesialiserte ATP-baserte analyser. Ved å møte disse utfordringene kan bruken av ATP-metoden i RAS forbedre mikrobiell overvåking, optimalisere desinfeksjonsstrategier og bidra til bærekraftig produksjon av sunn og høykvalitets atlantisk laks.