Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMartin, Adam Dunstan
dc.contributor.authorAastveit-Røinaas, Anna
dc.contributor.authorOldre, Bergljot
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2023-11-28T13:33:56Z
dc.date.available2023-11-28T13:33:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3105042
dc.description.abstractDenne fordypningsoppgaven er et retrospekt kohort-studie hvor vi har undersøkt konsekvensene av å inseminere renraset NRF-kviger med kjøttfesemin. Hovedfokuset vårt har vært på forekomsten av dystokier, hvor vi har sett på hvilke hvilke kjøttferaser som gir høyest risiko for dystoki, samt parametre hos mordyret og kalvene som påvirker risikoen. Vi har brukt et datasett fra Kukontrollen i perioden 01.01.2020 – 24.04.2023. Basert på dette selekterte vi ut de individene som hadde registreringene vi ønsket å undersøke, og vi har sett på to forskjellige utvalg. Resultatene våre viser at forekomsten av dystoki er ulik ved de forskjellige krysningene. Ved krysning med intensiv kjøttfeokse er det en forekomst av dystoki hos 1 av 6 NRF-kviger. Krysninger med ekstensive kjøttferaser har en forekomst av dystoki hos 1 av 10 NRF-kviger ved kunstig inseminering, og fra utvalget vårt, hvor også gårdsokser er inkludert, er det forekomst av dystoki hos 1 av 8 NRF-kviger. Vi fant også at spesifikk krysning med Aberdeen Angus okser gir en forekomst av dystoki hos 1 av 11 NRF-kviger, mens krysning med Hereford okser gir dystoki hos så mye som 1 av 6 NRF-kviger. I tillegg er kalvestørrelse og kjønn to parametere som påvirker risikoen for dystoki. Resultatene våre viser også at oksekalver er registrert som større enn kvigekalver, og vi ser at NRF-kviger som får oksekalver har høyere forekomst av dystoki enn de som får kvigekalver. Selv om risikoen for dystoki ved bruksdyrkrysning mellom NRF-kviger og kjøttfesemin absolutt er til stede, er det fortsatt behov for mer forskning på området. Særlig når det gjelder konsekvensene i ettertid for både ku og kalv. For kalvene kan man se på om det er forskjell i antall sykdomsregistreringer, tilvekst og slaktetidspunkt mellom de som hadde en ukomplisert fødsel og de som hadde en dystoki. For mordyrene kunne det vært interessant å se på sykdomsregistreringer, produksjon og om de blir slaktet etter 1.laktasjon eller om de blir inseminert igjen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectCattleen_US
dc.titleKonsekvenser av inseminering med kjøttfesemin for NRF-kviger og kalvene deresen_US
dc.title.alternativeBeefX : the effects of beef semen on diary heifers and their calvesen_US
dc.typeStudent paper, othersen_US
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Husdyravl, oppdrett, forplantning: 912en_US
dc.source.pagenumber65en_US
dc.description.localcodeVETen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal