| dc.description.abstract | Utbredelsen av den norske hyttekulturen er stor og har lange tradisjoner. Den kraftige landsdekkende veksten i hytteindustrien de siste tiårene har ført til store lokale og regionale naturinngrep. Det har ført til negative effekter på lokale naturressurser. Arealutviklingen i fjellkommuner har skapt bekymring for koblingen mellom hyttebygging og økt fritidsbruk og ferdsel i nærliggende fjell- og utmarksområder, noe som blant annet kan komme i konflikt med villrein og annet vilt. Til tross for bekymringen for økt fritidsbruk i nærområdene til fritidsbebyggelse er det for lite kunnskap om hvor stor effekten er (Kaltenborn, 2022). Dette har resultert i at konflikter mellom natur og planer om hytteutbygging har oppstått i flere kommuner de siste årene.
Formålet med masteroppgaven er å belyse i hvilken grad planlegging og tilhørende konsekvensutredninger av nye hyttefelt vurderer ferdsel i utmark i Flå kommune. Videre søker masteroppgaven å belyse i hvilken grad arbeidet med sti- og løypeplaner koordineres med planleggingen av nye hyttefelt. For å undersøke denne tematikken baserer masteroppgaven seg på en casestudie. Dette innebærer dokumentanalyse av case-spesifikke dokumenter, samt semistrukturerte intervjuer og observasjoner. Dagens aktørmangfold som knyttes til planlegging er stort, og har blitt mer sammensatt og bredere enn tidligere grunnet stor bredde av oppgaver og berørte interessegrupper (Falleth, 2012). Derfor er teori om styrings- og koordineringsmekanismer, med særlig vekt på samstyring, et viktig teoretisk grunnlag for masteroppgaven. Samstyringsteorien brukes for å få en forståelse for forholdet mellom myndighetsnivåene og de ulike aktørene i det norske forvaltningssystemet.
Dokumentstudiet viser at ferdsel i stor grad ansees som noe positivt i planlegging og tilhørende konsekvensutredninger av nye hytter i Flå, mens de negative effektene på natur- og utmarksområder utenfor plangrensene i liten grad vurderes. Det positive synet på ferdsel kommer som følge av fokus på attraktivitet og tilgjengeliggjøring av områder. Særlig undersøkelsene av områdereguleringsplanene for Gulsvikfjellet og Turufjell med tilhørende dokumenter viste dette. Det pågående arbeidet med å vurdere samlet belastning av utbyggingen på Gulsvikfjellet, Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell 2020-2035 og arbeidet med felles sti- og løypeplan for Norefjell-Reinsjøfjell, viser derimot at fokuset på indirekte konsekvenser knyttet til økende ferdsel har endret seg de siste årene. Det viser at det nå er et ønske om å vektlegge dette i større grad enn det er gjort tidligere. Gjennom intervjuer kom det frem at planleggingen av stier og løyper ofte er tilfeldig fordi det kommer som følge av et behov for kanalisering i etterkant av hytteutbygging. De empiriske funnene viser dermed at hytteplanlegging og sti- og løypeplanlegging i liten grad har vært koordinert tidligere.
I drøftingen av de empiriske funnene kommer det frem implikasjoner om at det er behov for å endre hvordan sti- og løypeplanlegging koordineres med hytteplanlegging. For å oppnå en bærekraftig hytteutvikling i framtiden kan det tydeligere implementeres på nasjonalt nivå og videreføres til regional plan, kommuneplan og ned til detaljreguleringsplaner. Skjerpede krav i Forskrift om konsekvensutredning vil være sentralt i dette. På kommunalt nivå vil strengere og tydeligere krav til vurdering av indirekte konsekvenser utenfor plangrenser, kunne føre til at dette i større grad vurderes i juridisk bindende arealplaner. Et styrket regionalt nivå er også fremhevet som viktig. Et sterkere regionalt nivå vil kunne bidra til å løse utfordringene med å videreføre koordineringen gjennom plansystemet, samt oppfølging av koordineringen på lavere forvaltningsnivåer. | |
| dc.description.abstract | The prevalence of the Norwegian cabin culture is wide, and has long traditions. In recent decades, the second home industry has experienced a strong nationwide growth, which has led to major local and regional interferences with nature and negative effects on local natural resources. Land-use development in mountain municipalities has caused concern regarding the link between the construction of second homes and increased leisure activity. The concern revolves around the use of nearby mountain and outback areas, which could come into conflict with wild reindeer and other game. Despite the concern regarding increased leisure activity in areas close to second home settlements, there is not enough knowledge on the extent of the effects on nearby areas (Kaltenborn, 2022). In recent years this has resulted in conflicts between nature and plans for second home development in several municipalities.
The purpose of the master thesis is to clarify the extent to which the planning and associated impact assessments of new second home areas consider leisure activity in outback areas in Flå municipality. Further, it aims to clarify to which extent the work on path and trail plans is coordinated with the planning of new second home areas. To investigate this topic, the master thesis is based on a case study. This entails a document analysis of case-specific documents, semi-structured interviews, and observations. The diversity of actors linked to planning today is extensive and has become broader and more complex as a result of the broad span of stakeholders and tasks involved (Falleth, 2012). Therefore, the theory on management and coordination mechanisms is an important theoretical basis for the master thesis, especially the theory on governance. Governance theory is applied, to gain an understanding of the relationship between administrative levels and the various actors involved in the Norwegian administrative system.
The document analysis shows that leisure activity is largely regarded as something positive in the planning of new second homes in Flå, whilst the assessment of negative effects on nature and outback areas outside the planning area is limited. The positive view on leisure activity is a result of the focus on attractiveness and making areas accessible. In particular, the investigations of the area regulation plans for Gulsvikfjellet and Turufjell showed this. On the other hand, the ongoing work to assess the total burden of the development at Gulsvikfjellet, the Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell 2020-2035, and the work on the path and trail plan for Norefjell-Reinsjøfjell shows that the focus on indirect consequences regarding increased leisure activity has changed in recent years. This illustrates a desire to emphasize indirect consequences to a greater extent than in the past. Interviews showed that the planning of paths and trails is often random, as it is conducted as a result of a need for channeling leisure activity following the development of second homes. With this, the empirical findings show that there has been a low degree of coordination between second home planning and the planning of paths and trails in the past.
In the discussion of the empirical findings, implications emerge that there is a need to change how the planning of paths and trails is coordinated with second home planning. To achieve a sustainable second home development in the future, it can be implemented more clearly at the national level and passed on to the regional plan, municipal plan, and down to detailed zoning plans. Stricter requirements in the Regulation of impact assessment will play a central part in this. On the municipal level, stricter and clearer requirements for the assessment of indirect consequences outside the planning area can contribute to it being assessed in legally blinding spatial plans. A stronger regional level is also highlighted as important. This may be able to contribute to solving the challenges of continuing the coordination efforts throughout the planning system, and to ensure that the coordination efforts are implemented on lower administrative levels. | |
