| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan skulptur og landskapsarkitektur kan stå i estetisk samspill med hverandre. For å undersøke dette tar jeg utgangspunkt i den nye parkutvidelsen, Uraksen, tilknyttet Veterinærbygningen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
I det teoretiske rammeverket benytter jeg litteratur innen både landskapsarkitektur og kunsthistorie som utgangspunkt. Målet er å undersøke kunstformene i sammenheng og oppnå en helhetlig forståelse av samspillet mellom skulptur og landskapsarkitektur. Litteraturen gir fundamentet for tolkning og analyse av anlegget.
En viktig egenskap ved en park er å fremheve de romlige egenskapene. Derfor har jeg valgt å undersøke anlegget gjennom vandringer. Gjennom empirien følger analysen gangveier gjennom Uraksen. Opplevelsene på vandringene fremstilles gjennom fotografier, skisser og skriftlige beskrivelser. Det er både kvaliteter og svakheter i anlegget som handler om plassering av skulptur og funksjonelle elementer, utforming av uterommene og håndtering av vann.
Funnene viser at samspillet mellom landskapsarkitekturen og skulpturene er varierende. Enkelte steder får skulpturene godt tilpasset plass og oppmerksomhet, mens andre steder er det funksjonelle elementer i anlegget som konkurrerer visuelt med skulpturene. Et annet aspekt er årstidsvariasjon. Skulptur er viktig for å bringe inn farge og andre visuelle kvaliteter om vinteren og gjennom våren. Ellers er mange av kvalitetene ved årstidsvariasjonen lagt til sommeren og høsten, noe som fører til at brukergruppene opplever et statisk halvår med lite variasjon når det gjelder vegetasjon.
Med grunnlag i teorien og empirien legger jeg til slutt frem noen anbefalinger for hva som kan være lurt å tenke på i planleggingen av anlegg, for å oppnå gode samspill mellom skulptur og landskapsarkitektur. | |
| dc.description.abstract | The focus of this thesis is to explore the aesthetic interaction between sculpture and landscape architecture. Specifically, I examine the newly extended park, Uraksen, which is connected to the Veterinary Building at the Norwegian University of Life Sciences.
To establish a theoretical framework, I draw from literature in both landscape architecture and art history. This foundation allows for a comprehensive understanding of how sculpture and landscape architecture relate to each other. The literature serves as a basis for interpreting and analyzing the site.
Highlighting the spatial qualities of a park is crucial, and therefore, I choose to investigate the site through walks. During these empirical research walks, I document my experiences through photographs, sketches, and written descriptions. The analysis follows the pathways throughout Uraksen, revealing both positive and negative aspects of the site. These include the placement of sculptures and functional elements, the design of outdoor spaces, and the management of water.
The findings demonstrate that the interaction between landscape architecture and sculptures varies throughout the site. Some areas successfully integrate sculptures, drawing attention and enhancing the overall aesthetic. In contrast, in certain locations, functional elements visually compete with the sculptures, detracting from their impact. Additionally, seasonal variation plays a significant role, with sculptures adding color and visual interest, particularly during winter and spring. However, the focus on summer and autumn leaves the site with limited vegetation variation during the remaining months, resulting in a static experience for visitors.
Drawing upon the theory and empirical research, I conclude by presenting recommendations for the planning of similar sites. These suggestions aim to foster a harmonious interaction between sculpture and landscape architecture, ensuring a cohesive and engaging environment. | |
