Landbasert vindkraft og menneskers relasjon til landskap

Abstract

Grunnlaget for oppgaven baseres på Norges forpliktelse til Europarådets landskapskonvensjon og dens mål om å verne, forvalte og planlegge landskap. Med forankring i konvensjonen, undersøker oppgaven hvordan endringer i landskapskarakter, som følger av vindkraftutbygging, påvirker det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap. For å finne svar på dette, gjennomføres det en todelt analyse (landskapsressursanalyse), som består av en landskapsanalyse og en stadkjensleanalyse. Det gjøres en overordnet landskapsanalyse av ytre del av Sør-Rogaland, etterfulgt av en helhetlig landskapsanalyse av caseområdet Bjerkreim Søndre Klynge vindkraftverk. Landskapsanalysen av caseområdet gir grunnlaget for en landskapskarakteranalyse. Den vil gi et svar på hvilke landskapsendringer man kan se i caseområdet. Gjennom å se landskapskarakteranalysen og stadkjensleanalysen i sammenheng, vil endringer i landskapskarakteren kobles opp mot det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap.

Målet for oppgaven er å belyse hvordan vindkraftutbygging påvirker menneskers relasjon til landskap. Teori om stadkjensle danner grunnlaget for å belyse hvilke kvaliteter i et landskap som er viktige for menneskers identitet. Teori om energirettferdighet legger premiss for å danne en forståelse av hvilke faktorer rundt vindkraftutbygging som utløser følelsen av urettferdighet. Å føle tilknytning til et sted er et grunnleggende menneskelig behov. Gjennom blant annet bruk og aktiviteter i landskapet utvikler forskjellige mennesker spesifikke verdier, oppfatninger og opplevelser, som videre definerer deres stadkjensle. Slik vil relasjoner til landskap skapes av minner, opplevelser, følelser, tradisjoner, og alt som knytter et menneske til et sted. Landskapsendringer kan på den måten påvirke mennesker sin stadkjensle og identitet.

Gjennom landskapsanalysen er det tydelig at utbyggingen av Bjerkreim Søndre Klynge har påvirket landskapskarakteren gjennom fysiske inngrep i landskapet, i tillegg til å ha endret landskapets karakter over et stort influensområde med opprettelsen av vindturbiner, tilhørende transformatorstasjoner og nettilknytning. Denne landskapsendringen har påvirket stadkjensla til de berørte på forskjellige måter. En stor andel av informantene bryr seg om rettferdighet rundt systemet for vindkraftutbygging. Noen engasjerer seg om verdier som natur, dyreliv og landskap. For andre er tilknytningen til deres verdier i stor grad sanselig og kroppslig. Flertall av informantene engasjerer seg rundt flere av disse aspektene. Det var tydelig at avstanden til vindkraftverk var en faktor til hvor engasjert og påvirket man var av landskapsendringene. Uavhengig av hvilke aspekter informantene engasjerte seg for, var det entydig at landskapet de var omgitt av var viktig for dem og utgjorde en sterk identitetsskapende faktor.

Gjennom analysene og drøftingen konkluderer oppgaven med at landskapskarakteren i Bjerkreim Søndre Klynge er påvirket og endret, noe som igjen har påvirket stadkjensla til de berørte, på forskjellige måter. Hos noen har påvirkningen direkte endret bruken deres av landskapet, mens hos andre har det endret følelsene deres fra slik det var, når de bruker det. For mange er det følelsen av urettferdighet som har påvirket deres stadkjensle. Noen er misfornøyd med hvordan prosessen rundt vindkrafttiltak har fungert og/eller misfornøyd med fordelingen av goder fra produksjonen, samt det faktum at strømmen selges til utlandet.

The thesis builds its foundation on Norway’s commitment to the European Landscape Convention, which aims to protect, manage and plan landscapes. With the convention as a base the thesis examines how changes in a landscape's character, as a result of wind power development, affect the relations people have to this landscape. To find the answer, a two-part analysis (landscape resource analysis) is carried out. It consists of a landscape analysis and a sense of place analysis (stadkjensleanalyse). A paramount landscape analysis of Sør-Rogaland is carried out, followed by a holistic landscape analysis of the case area Bjerkreim Søndre Klynge wind farm. The landscape analysis provides the basis for a landscape character analysis. It will provide an answer to what landscape changes one can see in the case area. By seeing the landscape character analysis and the sense of place analysis in context, changes in the landscape character will be connected to the relations people have to this landscape.

The thesis aims to illustrate how wind power development affects people’s relationship to landscape. Theory on sense of place forms a basis to illustrate which qualities a landscape holds, that are important for humans identity. Theory on energy justice will contribute to forming an understanding of the factors on wind power development that can trigger the feeling of injustice. Feeling connected to a place is a basic human need. Through use and activities, amongst other things, different people develop specific values, perceptions and experiences, which further defines their sense of place. In this way, relationships to landscapes will be created by memories, experiences, feelings, traditions, and everything that connects a person to a place. Landscape changes can thus affect people’s sense of place and identity.

Through the landscape analysis, it is clear that the development of Bjerkreim Søndre Klynge has affected the landscape character through physical activations in the landscape. In addition it has changed the landscape’s character over a large area of influence with the establishment of wind turbines, transformer stations and grid connection. This change in landscape has affected the sense of place of those affected in various ways. A large proportion of the informants care about justice concerning the system of wind power development. Some are concerned about values such as nature, wildlife and landscape. For some, the connection to their values is largely sensual and physical. The majority of the informants are concerned about several of these aspects. It was evident that distance to wind power developments was a factor as to how engaged and influenced one was by the landscape changes. Regardless of which aspects the informants were involved in, it was apparent that the landscape they were surrounded by was important to them, and constituted a strong identity creating factor.

Through the analyzes and the discussion, the thesis concludes that the landscape character in Bjerkreim Søndre Klynge has been influenced and changed, which in turn has affected the sense of place of those affected, in different ways. For some it has directly changed their use of the landscape, whilst for others it has changed their feelings from how they were, when they use it. For many it is the feeling of injustice that has affected their sense of place. Some are discontent with how the process around wind power developments has functioned and/or discontent with the distribution of goods from the production, as well as the fact that the electricity is sold abroad.