Skogflåtten (Ixodes ricinus) og dens betydning for overføring av sykdommer hos husdyr og mennesker i Norge

Abstract

Skogflåtten - Ixodes ricinus - er en parasitt som finnes utbredt i mange deler av Norge, hovedsakelig i de sørlige kystområder. Den trives best i varme og fuktige biotoper med mye vegetasjon i form av lyng, busker og kratt. Mye vegetasjon gir den en større mulighet for å feste seg på en vert. I. ricinus går igjennom fire ulike stadier i sin livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen. Etter at flåtten har kommet ut av egget er den parasittisk i resterende livsstadier, og må suge blod fra en vert for å overleve. Smitte skjer når virus, bakterier eller parasitter får mulighet til å infisere blodet hos verten ved bitt. Dette gjør flåtten til en viktig vektor i overføring av sykdommer blant dyr og mennesker. De vanligste flåttbårne sykdommene i Norge er louping ill, flåttbåren encefalitt (TBE), anaplasmose, borreliose og babesiose. Disse sykdommene rammer både mennesker og dyr. De mest effektive måtene for å unngå disse sykdommene er profylaktisk behandling og tiltak for å redusere flåttbestanden på beiteområder gjennom rydding av vegetasjon.