Landbasert vindkraft og menneskers relasjon til landskap

Abstract

Grunnlaget for oppgaven baseres på Norges forpliktelse til Europarådets landskapskonvensjon og dens mål om å verne, forvalte og planlegge landskap. Med forankring i konvensjonen, undersøker oppgaven hvordan endringer i landskapskarakter, som følger av vindkraftutbygging, påvirker det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap. For å finne svar på dette, gjennomføres det en todelt analyse (landskapsressursanalyse), som består av en landskapsanalyse og en stadkjensleanalyse. Det gjøres en overordnet landskapsanalyse av ytre del av Sør-Rogaland, etterfulgt av en helhetlig landskapsanalyse av caseområdet Bjerkreim Søndre Klynge vindkraftverk. Landskapsanalysen av caseområdet gir grunnlaget for en landskapskarakteranalyse. Den vil gi et svar på hvilke landskapsendringer man kan se i caseområdet. Gjennom å se landskapskarakteranalysen og stadkjensleanalysen i sammenheng, vil endringer i landskapskarakteren kobles opp mot det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap.

Målet for oppgaven er å belyse hvordan vindkraftutbygging påvirker menneskers relasjon til landskap. Teori om stadkjensle danner grunnlaget for å belyse hvilke kvaliteter i et landskap som er viktige for menneskers identitet. Teori om energirettferdighet legger premiss for å danne en forståelse av hvilke faktorer rundt vindkraftutbygging som utløser følelsen av urettferdighet. Å føle tilknytning til et sted er et grunnleggende menneskelig behov. Gjennom blant annet bruk og aktiviteter i landskapet utvikler forskjellige mennesker spesifikke verdier, oppfatninger og opplevelser, som videre definerer deres stadkjensle. Slik vil relasjoner til landskap skapes av minner, opplevelser, følelser, tradisjoner, og alt som knytter et menneske til et sted. Landskapsendringer kan på den måten påvirke mennesker sin stadkjensle og identitet.

The thesis builds its foundation on Norway’s commitment to the European Landscape Convention, which aims to protect, manage and plan landscapes. With the convention as a base the thesis examines how changes in a landscape's character, as a result of wind power development, affect the relations people have to this landscape. To find the answer, a two-part analysis (landscape resource analysis) is carried out. It consists of a landscape analysis and a sense of place analysis (stadkjensleanalyse). A paramount landscape analysis of Sør-Rogaland is carried out, followed by a holistic landscape analysis of the case area Bjerkreim Søndre Klynge wind farm. The landscape analysis provides the basis for a landscape character analysis. It will provide an answer to what landscape changes one can see in the case area. By seeing the landscape character analysis and the sense of place analysis in context, changes in the landscape character will be connected to the relations people have to this landscape.

The thesis aims to illustrate how wind power development affects people’s relationship to landscape. Theory on sense of place forms a basis to illustrate which qualities a landscape holds, that are important for humans identity. Theory on energy justice will contribute to forming an understanding of the factors on wind power development that can trigger the feeling of injustice. Feeling connected to a place is a basic human need. Through use and activities, amongst other things, different people develop specific values, perceptions and experiences, which further defines their sense of place. In this way, relationships to landscapes will be created by memories, experiences, feelings, traditions, and everything that connects a person to a place. Landscape changes can thus affect people’s sense of place and identity.