Matplanter på tak og helse : en studie av naturens innvirkning på mennesket i et urbant miljø

Abstract

Interessen for urbant landbruk og dyrking av egne matplanter er økende. Med store deler av den Norske befolkningen boende i tettsteder, kombinert med en stadig fortetting, medfører dette en økende andel mennesker boende i leiligheter uten tilgang på egen hage. Fortettingen medfører nedbygging av byens grønne uterom, og de uterommene som er igjen blir mindre attraktive og nyttbare. Samtidig medfører fortettingen stadig større takarealer, velegnet for etablering takhager. Det å ta i bruk takarealene, som i seg selv har liten nytte, til å skape gode og funksjonelle uterom for rekreasjon og utfoldelse i byene, er god plassutnyttelse og bidrar til en grønnere byutvikling. Takhager med matplanter, «mattak», har en annen nytteverdi enn andre former for grønne tak. Alle former for grønne tak hjelper til med konsekvensene av urbaniseringen; overvannshåndtering, redusere luftforurensning, senke støynivået og bidra til biologisk mangfold. I tillegg til dette, legger mattakene til rette for rekreasjon og sosialt samvær, gjennom dyrking i fellesskap. Helsen i Norge i dag er generelt god, men i dagens samfunn er livsstilssykdommer og kroniske plager et økende problem, det kommer som en følge av dårlig kosthold og negativ helseatferd. Omgivelsene, og særlig kontakt med naturen, har en stor innvirkning på helsen vår, og modifiserer den selvopplevde helsen. Bokvaliteten påvirker helsen gjennom at den inviterer til positiv helseatferd. Det er dem med lavest sosioøkonomisk status og innvandrere som profiterer mest av kontakt med natur gjennom dyrking i fellesskap. Denne gruppen blir oftere boende i belastende bomiljøer, har ofte en lavere kjøpekraft og mulighet for å delta i sosiale nettverk. Gjennom dyrkingen utvides og styrkes det sosiale nettverket og det hjelper til med å håndtere de negative miljøfaktorene. Både passiv og aktiv bruk av naturen har positiv innvirkning på menneskets helse. Nærhet til naturen gir økt trivsel gjennom at den stimulerer til ro, hvile og gir positive opplevelser. Naturen som omgivelse er fattbar og forutsigbar, og gir en følelse av å være tilknyttet noe utenfor seg selv. Mange finner glede og opplever mestring ved å stelle planter. Dyrking i fellesskap er en unik arena for sosial verdiskaping, i form av tilhørighet, fellesskap og entusiasme. Anvendelse av terapeutisk hagebruk viser seg å være hensiktsmessig i møte med en rekke fysiske og psykiske problemer.

Interest in urban agriculture and growing food for self-use is increasing. A growing number of the Norwegian population is living in urban areas. This, combined with urban densification, leads to more people living in flats without their own garden. The urban densification causes reduced green spaces, and those who remain are less attractive and usable. Similarly, lager rooftop areas, well suited for rooftop gardening, are created. Utilizing rooftop areas, that otherwise has low value, to make functional outdoor spares for recreation is an effective way to benefit from «free space» and contributes to a greener way of developing the urban areas. Rooftop gardens with possibilities for growing food is an optimization compared to other planted rooftops. However, all types of green roofs help preventing some of the negative aspects from urbanization; surface water management, reducing local air pollution, lowering noise levels and contributes to biodiversity. In addition, rooftop gardens with food-plants facilitates recreation and socialization, by growing in common. Norwegian health today is good in general. However, lifestyle related health issues and chronic conditions are becoming more common. This is resulting from unhealthy food and adverse health behavior. Our surroundings, in particular contact with nature, affects our health largely and changes the perception of our own health. Quality of living gives a push towards healthy behavior. The highest benefits are found in groups with low socioeconomic status and among people of nonnative ethnicity. These groups tend to be living in more troubled areas, have lower purchasing power and less opportunities to partake social networks. Growing together expands and strengthens social networks and thus contributing to the adverse environmental effects. Passive as well as active use of nature has positive effects on human health. Being close to nature can increases human well-being by simulating tranquility, peace, and positive experiences. One can understand nature as fathomable and predictable. This sense of being connected to something outside yourself is good. Raking care pf plants gives experience of mastery and pleasure. Growing plants in common gives unique arenas to add social value by enthusiasm and the feeling of belonging. Many physical and psychological health issues will benefit from therapeutic horticulture.