dc.contributor.author | Steinsholt, Kjell | |
dc.date.accessioned | 2022-04-05T12:54:08Z | |
dc.date.available | 2022-04-05T12:54:08Z | |
dc.date.issued | 1971 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2989970 | |
dc.description | Opprinnelig ble mysosten laget av mysa fra kvitostystingen uten tilsetning av fløte. Omkring 1885 begynte visstnok Thor og Anne Håv på Rusthåga i Nord-Fron å sette fløte til mysa under inn- dampingen. Et tiår etter kom håndseparatoren i bruk på gårdene og setrene og ga en langt bedre renskumming enn den gamle oppfløtningsmetoden. Omtrent all fløten ble nå overført til mysosten, og kvitosten ble dermed et simplere produkt.
Årsaken til at en fikk denne utviklingen var først og fremst at en feitere mysost viste seg å være en god handelsvare, Dessuten var det meget vanskelig å få en god kvalitet på kvitosten, og smørprisen var meget lav.
Gudbrandsdalen ble senteret for utviklingen, noe som ikke var ren tilfeldighet. Det var her forholdsvis store gårder som hadde overskudd som skulle selges, i motsetning til i fjellbygdene hvor det var snaut med mat til innbyggerne selv. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Forelesninger om brunost | en_US |
dc.type | Lecture | en_US |
dc.source.pagenumber | 53 | en_US |