El-sparkesykler og offentlige byrom : et observasjonsstudie av offentlige byrom i Oslo sentrum

Abstract

Gjennom sommeren 2020 utviklet det seg en intens debatt i norsk media om hvordan de delte el- sparkesyklene tilsynelatende påvirket byens offentlige arealer og byens befolkning på en negativ og utfordrende måte. Grunnet fenomenets raske inntog i 2019 var det fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan det nye mobilitetsalternativet skulle eller kunne håndteres. I et byplanleggingsperspektiv er utfordringene rundt de delte el-sparkesyklene interessante på flere plan, særlig fordi det gjerne er gjennom planlegging av byer og steder at rammer legges for hvordan slike fenomener utarter seg.

Til tross for at den offentlige debatten har gitt en indikator på hvordan bruken av delte el-sparkesykler påvirker både bybildet og menneskene som bruker byen, finnes det i Norge i dag få undersøkelser og rapporter om fenomenet. Oppgavens hovedproblemstilling har derfor fokusert på hvordan delte elektriske sparkesykler påvirker byens offentlige byrom. Gjennom litteraturgjennomgang og kvalitativ forskningsmetode i form av casestudie har brukeratferd ved bruk av el-sparkesykler i offentlige rom blitt observert og analysert med mål om å kunne bidra med ny kunnskap til det hittil så sparsomme kunnskapsgrunnlaget omkring betydningen av el-sparkesyklenes inntog i norske offentlige byrom. Spesielt har oppgaven som mål å analysere tre offentlige byrom i sentrum av Oslo: Olaf Ryes plass, Anne Cath. Vestlys plass og Torggata. Resultatene viser at samtidig som el-sparkesyklene ser ut til å kunne tilby mobilitet, tilgjengelighet, frihet og fleksibilitet til mennesker, kan det også se ut til at el-sparkesyklenes tilstedeværelse fører til det motsatte for andre brukere av offentlige byrom, og dermed svekker rommenes kvalitet og funksjoner. El-sparkesykkelen i seg selv medfører ikke nødvendigvis den største påvirkningen, da bruken el-sparkesyklene tilbyr gjerne faller under formålene og funksjonene byrom skal tilby. Det som derimot er ut til å være den største utfordringen og påvirkningsfaktoren, er grad av bruk og påvirkningen el-sparkesyklene har i parkert form.

Resultatene fra analysen tilfører også eksisterende kunnskapsgrunnlag et nytt perspektiv og en ny tilnærmingsmetode til fenomenet.

I oppgaven konkluderes det med at planleggeren kan tilrettelegge for bruk av el-sparkesyklene uten at andre brukergrupper i for stor grad blir fortrengt, ved å nettopp utføre observasjonsstudier av aktiviteten og atferden i sitt naturlige element. I tillegg bør planleggere benytte dialog og samarbeid med utleieaktørene for å finne optimale parkeringssoner som er tilpasset behovene brukerne har i de ulike byrommene.

During the summer of 2020, an intense debate developed in the Norwegian media about how the shared electric scooters affected the city's public areas and population in a negative and challenging way. Due to the phenomenon's rapid onset in 2019, there was still great uncertainty related to how the new mobility alternative should or could be handled. From an urban planning perspective, the challenges surrounding the shared electric scooters are interesting on several levels, especially because it is often through planning of cities and places that the framework for how such a phenomenon degenerates is laid.

Despite the fact that the public debate has provided an indicator of how the use of shared electric scooters affects both the cityscape and the people who use it, there are still just a few studies and reports on the phenomenon in Norway today. Therefore, this thesis concerns how shared electric scooters affect the city's public urban spaces. Through a literature review and qualitative research method in the form of a case study, user behaviour in regard to electric scooters in public spaces has thus been observed, mapped and analysed with the aim of being able to contribute new knowledge to the hitherto sparse knowledge about electric scooters in Norwegian public urban spaces. The thesis aims to analyse three public urban spaces in the city of Oslo, regarding the use and activity at Olaf Ryes plass, Anne Cath. Vestlys plass and in Torggata.

The results show that while electric scooters seem to be able to offer mobility, accessibility, freedom and flexibility to people, it may also appear that electric scooters do the opposite to other users of public urban spaces and thus weaken their quality and functions. The electric scooter itself is not necessarily the biggest impact as the use it offers often falls under the purposes and functions that urban spaces should offer. On the other hand, the biggest challenge and influencing factor is the degree of use and the impact it has in parked form. The analysis provides a new perspective and a new approach to the phenomenon to the existing knowledge base.

The thesis concludes that the planner can facilitate the use of the electric scooters without other users being too much displaced by performing observational studies of the activity and behaviour in their natural element. In addition, planners should use dialogue and cooperation with the rental actors to find optimal parking zones in the urban spaces that are adapted to the needs of the users in the various urban spaces.