Oppfatninger om bokvalitet og anvendelse i planlegging

Abstract

Dette er en studie av hvordan beboere i to nye boligprosjekter i Oslo oppfatter egen bokvalitet. Oppgaven tar utgangspunkt i diskusjonen rundt og kritikken av bokvaliteten i denne typen prosjekter. Gjennom offentlige ytringer fra boligforskere og fagpersoner kan man få inntrykk av at mye av det som bygges ikke har god nok kvalitet; bygningene står for tett og er for høye, uteområdene er for dårlige, boligene er for små og med dårlig lys- og solforhold, og de bygges i støyende omgivelser. Kritikken handler i størst grad om små leiligheter. Samtidig hører man lite fra de menneskene som faktisk bor i disse boligene. Formålet med studien er å få informasjon om hvordan denne gruppen selv oppfatter bokvaliteten.

Beboernes oppfatning av egen bokvalitet er kommet frem gjennom intervjuer med informanter i Kværnerbyen og Ensjø. Til tross for at det finnes mangler knyttet til enkelte kvaliteter, gir de likevel uttrykk for at det er god bokvalitet. En av informantene oppfatter i mindre grad bokvaliteten som god. Det kan være flere grunner til dette, og det er diskutert i lys av teori fra feltet. Beboernes oppfatning av egen bokvalitet beror på individuelle preferanser om bolig og boområde, og dette forklarer sprik mellom informantene. Bokvaliteten er stedsavhengig, og kvaliteten må derfor analyseres ut fra konteksten boligen er i. I disse tilfellene er det snakk om boliger i urbane omgivelser. Midlertidighet spiller også inn ved at man kan finne seg i mangler for en kort periode.

Betydningen av normer og krav, og hvordan man skal forholde seg til dem i planleggingen av boområder, ble også diskutert. Analysen tyder på at det i planleggingen av prosjekter med høy kompleksitet kan være nyttig med større fleksibilitet, samtidig som det er viktig å sikre en minstestandard.

This thesis is a study of how residents of two new housing projects in Oslo perceive their living quality. The thesis is based on the discussion around and criticism of these types of projects. Housing researchers and professionals claim, through public statements, that the living quality has been reduced since the 1980s. They claim the buildings are too tall and too close together. Outside areas are poor, dwellings too small, there is not enough light or sun, and the local environment is too noisy. The criticism is in large parts directed at small dwellings. The aim of this study is to get more insight into how the residents perceive their own living quality.

The study is based on interviews with four informants. They live in Kværnerbyen and Ensjø, which are both relatively new housing projects. They highlight some missing qualities, but my understanding is that they still perceive their living quality to be good. The living quality of one of the residents can be described as lesser than the others, and this points to some of the criticism being valid. There are several reasons that might explain why. The first is based on the assumption that living quality is place dependent. The context of the dwelling is essential for the analysis. The second explanation is based on individual preferences in relation to dwelling and neighbourhood. Another explanation is based on temporality.

The importance and use of requirements and norms in planning is also discussed. The analysis points to a need for more flexibility, whilst still securing qualities through minimum standards.