Skillet mellom eiendomsrett og festerett

Abstract

Denne oppgaven forsøker å redegjøre for hva som skiller festerett fra eiendomsrett til grunn, og hvilke forhold som ligger til grunn for avgjørelsen av om det er det ene eller det andre. Grensen mellom tomtefeste og eiendomsrett er ikke alltid så lett å trekke, og juridisk teori tar i liten grad for seg denne. Målet med denne oppgaven er å finne ut hva retten legger til grunn for avgjørelsen. Problemstillingen er som følger: En gjennomgang av hvilke momenter domstolene vektlegger ved skillet mellom eiendomsrett og festerett. Den aktuelle sondringen er ikke er ikke behandlet så ofte i rettssystemet. Det finnes likevel noen dommer og blant disse er nok Lillehammerdommen den mest grundige. Denne dommen bygger for øvrig på Katnosadommen. Resultatet viser at det er mange forhold som inngår i vurderingen av om en avtale gir eiendomsrett eller festerett. Avgjørelsen må tas på bakgrunn av forholdene i den konkrete sak, men som oppgaven vil vise finnes det også uttalelser fra Høyesterett av mer generell karakter.

This thesis tries to explain the distinction between ground ownership and ground lease, and the factors that underlie the decision of whether it is one or the other. The distinction between ground ownership and ground lease is not always clear, and legal theory addresses this only to a small extent. The aim of this thesis is to find out which factors the court base their decision upon. I choose to address problem as follows: A presentation of the factors the court emphasizes when distinguishing between ground ownership and lease. There are not many decisions on the distinction between ground ownership and ground lease. There are however some, and among these the Lillehammer-decision is the most thorough. This decision builds upon the Katnosa-decision. The thesis shows that there are a lot of factors that underlie the decision of whether a contract provides ownership or a right to lease land. The decision has to be based on the circumstances of the actual case, but Høyesterett (the Norwegian Supreme Court) has also made some general statements.