Atferds-egenskaper hos søye og lam som påvirker tidlig lammedød : en sammenlikning av Norsk Kvit Sau og Gammalnorsk Spælsau

Abstract

Lammedødelighet er et velferdsproblem og en økonomisk belastning. Det er flere faktorer som kan forårsake høy lammedød blant annet dårlig morsatferd, fødselsvansker, svak livskraft og manglende samspill mellom søya og lammet. Den Gammalnorske spælsauen (GNS) blir beskrevet som en rase med svært gode morsegenskaper, og mine hypoteser bygger på at den Gammalnorsk spælsau vil ha bedre morsatferd, enklere lamminger og lam vil ha bedre livskraft enn Norsk kvit sau (NKS). Oppgaven vil avklare forskjeller i morsatferd og søyas egenskaper hos de to rasene, og faktorer som påvirker lammedødelighet. Slik at bonden kan gi best mulig tilsyn og oppfølging hos den enkelte rasen. Jeg observerte 22 drektige søyer av rasen GNS, og 21 drektige NKS søyer, med totalt 66 lamminger. Søyer ble observert i 4 timer med hvert individuelle lam etter fødsel. Det ble registrert atferd, livskraft og fødselshjelp med instantaneous sampling og continuous recording. Alle data ble analysert som generell lineær blandet modell, og for fødselshjelp kjørte jeg i tillegg en glimmix prosedyre. Resultatene viste at GNS stelte og slikket lammene sine signifikant mer enn NKS, og hadde ellers tendenser til mer aksepterte diinger, søk etter jur og bedre livskraft på lammene sine. Andre effekter som hadde signifikant effekt var tid etter fødsel, paritet, rekkefølge, og kjønn. Atferden varierte for den 4 timer lange perioden etter fødsel. Første timen etter fødsel hadde flest antall aksepterte diinger, mens tvilling-lam hadde flest diinger i den andre timen. Søyer avbrøt flest diinger i andre og tredje time, mens mengde stell og slikke atferd var høyest i den første timen. Eldre og erfarne søyer stelte og slikket lammene sine mer enn yngre og uerfarne søyer. I tvillingkull var det førstefødte lam som fikk mest stell, mens andrefødte lam hadde flest aksepterte dieforsøk. Søyelam hadde bedre livskraft enn værlam, og ved sammenligning av erfarne og uerfarne søyer, var det lam av de uerfarne søyene som hadde med best livskraft. Fødselshjelp var signifikant effekt for livskraften til lam, og de lammene som fikk fødselshjelp hadde dårligere livskraft. Det var ingen signifikant raseforskjell for fødselshjelp, men GNS hadde tendens til å trenge mer hjelp. Hovedsakelig trengte GNS mer hjelp til å dra lam ut av børen, mens NKS hadde høyere prosentandel av lam med feilstillinger. Min hovedkonklusjon er at begge raser har sine fordeler og ulemper, men det er tydelig at GNS er bedre på å stelle lammene sine, som er en livsviktig atferd for det nyfødte lammet.

Lamb mortality is a welfare and economic problem. Several factors can cause increased lamb mortality, some of them include poor maternal behavior, birth difficulties, poor vitality, and lack of ewe and lamb bonding. The Old Norwegian Spælsheep (SP) are described as a breed with exceptional maternal instincts, and my hypothesis is based upon the theory that SP will have better maternal behavior, easier deliveries and lambs with better vitality than the Norwegian White sheep (NWS). This thesis will clarify differences in maternal behavior and ewe characteristics within the two breeds, and factors that are affecting the lamb mortality. By doing so, the farmer can provide the best possible care and management to the specific breed. The studied animals where 22 pregnant ewes of the SP breed, and 21 pregnant NWS kept in an indoor housing enclosure with the total of 66 lambs delivered. Ewes and individual lambs were observed for 4 hours after birth. Recordings of behavior, vitality and delivery assistance were measured with instantaneous sampling and continuous recording. All data was analyzed as a general linear mixed model, plus a glimmix procedure for birth assistance. Results showed that SP groomed and licked lambs significantly more than NWS. Other effects that had significant results were the time period after parturition, parity, birth order, and gender. Behavior varied through the 4 hours long time period after delivery. The first hour after parturition had the highest number of accepted suckling, while twin lambs had more suckling during the second hour. Ewes interrupted more suckling during the second and third hour, while quantity of grooming and licking behavior peaked during the first hour. In terms of parity the older experienced ewes groomed and licked their lambs the more then unexperienced younger ewes. Firstborn lambs in twin litters was groomed the most, while second born lambs had the most accepted suckling attempts. Female lambs had better vitality than male lambs, and a comparison between experience and inexperienced ewes showed that lambs born by inexperienced ewes had better vitality. Birth assistance was a significant effect for vitality, and lambs that got help delivering had poorer vitality than those that did not. There was no significant breed difference for birth assistance, but the SP tended to need more help during parturition. SP mainly needed more help to pull lambs out of the birth canal, while the NWS had higher percentage of lamb with dystocia due to malpresentation. I conclude that both breeds have beneficial and unbeneficial characteristics, but SP is clearly better at grooming their lambs, which is vital for the newborn lamb.