Vaginalprolaps hos søyer - en undersøkelse blant norske sauebønder lammingssesongen 2020
Student paper, others
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2719250Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Studien tok utgangspunkt i et registreringsskjema som ble sendt ut før lamminga i 2020. Skjemaet ble sendt ut til 70 sauebønder som meldte sin interesse, hvorav 27 (38,6%) sendte skjemaet tilbake. Det var totalt 64 søyer med vaginalprolaps som ble inkludert i studien. Bøndene ble spurt om å gradere vaginalprolaps ved oppdagelse, ved behandling og ved lamming ut fra et graderingsskjema med illustrasjonsbilder og forklaringer. Det ble sett på hvilken grad søyene hadde når bøndene valgte å behandle, og hvordan vaginalprolapset utviklet seg fram mot lamming. Videre fikk bøndene spørsmål om hvordan de behandlet vaginalprolaps, hvor mange lam søyene fikk og om søya hadde behov for fødselshjelp eller ikke.
Resultatene i denne studien viste at framfallselen var den absolutt mest foretrukne behandlingsmetoden blant bøndene (87,5%). Den kan settes på av bonden selv, er lite inngripende og koster lite i forhold til behandling med hjelp fra veterinær. En stor andel av bøndene valgte å behandle tidlig, og innen to dager hadde over 80% av søyene blitt behandlet.
De aller fleste søyene i studien endte med en lavere grad ved lamming enn ved behandling (19; 55,9%), noe som tyder på at behandlingen hindrer negativ utvikling av vaginalprolaps. Det var en signifikant forskjell mellom søyene som ble oppdaget og behandlet på samme dag og søyene som ble oppdaget og behandlet på ulike dager, når det kommer til hvilken gruppe som hadde lavest grad ved lamming. Søyene som ble behandlet med en gang, hadde lavere grad, noe som tyder på at tidlig behandling er gunstig.
Blant søyene som ble oppdaget og behandlet på ulike dager så vi at litt under halvparten fikk en forverring av tilstanden før de ble behandlet. Årsaken til at ikke flere fikk en forverring antas å være at behandling ble igangsatt få dager etter oppdagelse hos de fleste søyene. Det gjennomsnittlige antallet lam som søyene i studien fikk (2,93) var ganske mye høyere enn gjennomsnittet i Sauekontrollen (2,08). Dette stemmer godt overens med funn gjort i andre studier om at økt lammetall øker risikoen for vaginalprolaps. I denne studien fant vi at søyer med vaginalprolaps oftere trengte fødselshjelp enn søyer i Sauekontrollen (henholdsvis 81,7% og 38,3%). Antallet dødfødte lam var også en god del høyere blant søyene i studien sammenlignet med tall fra Sauekontrollen (henholdsvis 12,3% og 4,2%). Konsekvensene for bonden er tapt tid og penger. Som ventet ble det rapportert at en stor andel av søyene (68,8%) og lammene (84,4%) vil bli utrangert etter sesongen.
Ettersom studien har få deltakere (både bønder og søyer) kan det ikke trekkes generelle slutninger av funn i denne studien for resten av den norske sauepopulasjonen.