Samspillet mellom møteplasser inne og tilhørende utearealer : en casestudie av Asker og Borgen innbyggertorg

Abstract

Samfunnet er i stadig endring og i takt med årene blir også befolkningen mer mangfoldig. I et mangfoldig samfunn som Norge hvor ensomhetsraten ligger på et sted mellom seks og åtte prosent på landsbasis, er det et stort behov for gode offentlige møteplasser hvor folk kan treffes uavhengig av bakgrunn. Det er særlig ikke-kommersielle møteplasser om vinteren som etterlyses. I Asker kommune har de jobbet med å utvikle ”Innbyggertorg” de siste årene, en ny form for møteplass, som har til hensikt å fungere som en lett tilgjengelig og åpen møteplass for alle i samfunnet. Disse innbyggertorgene skal ikke bare være en sosial møteplass, men også være en arena for utveksling av kunnskap, informasjon og opplysninger mellom innbygger og kommune. Kommunen har per dags dato tre innbyggertorg som er i drift, et i Heggedal, et på Borgen og et i Asker sentrum. Dette er et relativt nytt konsept i kommunen, og landet forøvrig, og det er derfor behov for å undersøke nærmere hvordan et slikt innbyggertorg kan fungere optimalt etter sin hensikt. Det har vært jobbet masse med disse innbyggertorgene som en åpen møteplass for ulike brukergrupper innendørs, med et bredt tilbud av tjenester, aktiviteter og arrangementer for store og små. Utearealene utenfor innbyggertorgene, som en del av møteplassen inne, har det derimot vært lite snakk om. Denne kvalitative casestudien undersøker i all hovedsak hvordan samspillet mellom inne- og utearealene ved casene Asker og Borgen innbyggertorg er i dag, hva utfordringene er og hvordan en forbedring av samspillet vil gjøre innbyggertorgene vellykkede som ikke-kommersielle møteplasser for alle i samfunnet. Undersøkelsesmetodene som har vært brukt er litteratur- og dokumentgjennomgang, observasjon og intervju. I lys av kjent teori om møteplasser inne og ute har jeg utarbeidet tre kriterier for hva som må til for å oppnå et godt samspill mellom den offentlige møteplassen inne og utearealene, det skal være brukbart, opplevelsesfylt og sammenkoblet. Studien viser at samspillet mellom inne- og utearealene ved begge innbyggertorgene ikke er så godt som det potensielt sett kan være. Uterommene blir ikke brukt aktivt som en del av innbyggertorgene, og oppleves som kjedelige, lite oppholdsvennlige og ikke innbydende ved begge innbyggertorgene. Fasadene ved begge innbyggertorgene blir heller ikke brukt for å åpne møteplassen opp fra innsiden og ut. Møteplassen inne ved Borgen innbyggertorg er å anse som vellykket da disse har et godt og variert program og tilbud innendørs, og derav en mangfoldig brukergruppe på stedet. Asker innbyggertorgs møteplass inne sliter derimot med å trekke til seg en mer variert gruppe mennesker grunnet lokasjonen, lite og fragmentert funksjonsblanding, og tidligere funksjon som seniorsenter.

Society is constantly changing and as the years go by, the population also becomes more diverse. In a diverse society such as Norway, where the loneliness rate is somewhere between six and eight percent nationwide, there is a great need for good public meeting places where people can meet regardless of background. In particular, non-commercial meeting places during the winter are sought-after. In Asker municipality, a lot of work has been done to develop “Innbyggertorg” (citizen squares) these recent years. The citizen squares are a new kind of meeting space, which aims to serves as an easily accessible and open meeting place for everyone in the community. These citizen squares are not only going to be social meeting spaces, but also function as an arena where there is an exchange of knowledge and information between citizens and the municipality. There are currently three citizens squares in the municipality of Asker, one in Heggedal, Borgen and in Asker city center. This is a relatively new concept in the municipality, and the rest of the country, therefore there is a need to investigate further how such squares can function optimally after its intended purpose. A lot of work has been done with these citizen squares as an open indoor meeting place for various user groups, with a wide range of services, activities and events for young and elderly. However, there has been hardly any focus on the outdoor areas outside the citizens’ squares, as part of the meeting place inside. This qualitative case study mainly examines how the interaction between the indoor and outdoor areas of the cases Asker and Borgen citizen square is today, what the challenges are and how improving the interaction will make the citizen squares successful as noncommercial meeting places for everyone in the community. The survey methods that have been used are literature and document reviews, observations and interviews. In light of known theory of indoor and outdoor meeting places, I have prepared three criteria for what it takes to achieve a good interaction between the public indoor meeting place and the outside areas. It should be usable, eventful and interconnected. The study shows that the interaction between the indoor and outdoor areas of both citizen squares is not as good as it potentially can be. The outdoor areas are not used actively as part of the citizen squares, and are experienced as boring and not very inviting. The facades of the investigated citizen squares are in general not very welcoming and active, and thus not considered to facilitate for a good transition with opening up the meeting space from the inside out. The indoor meeting place at Borgen citizen square is considered to be successful as they have a good and varied program and offers, and thus a diverse user group on the site. The indoor meeting place in Asker citizen square, on the other hand, struggles to attract a more diverse group of people due to the unfortunate location, poor and fragmented functional mix , and its former function as a senior center.