Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMurphy, Melissa Anna
dc.contributor.advisorSaglie, Inger-Lise
dc.contributor.authorRyen, Ingeborg Mork
dc.coverage.spatialNorway, Osloen_US
dc.date.accessioned2020-07-03T12:21:39Z
dc.date.available2020-07-03T12:21:39Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2660722
dc.description.abstractHøyhus har gjennom flere tiår vært gjenstand for interesse, begeistring og harme. Høyhusene har i de senere årene fått en økende relevans innen byplanlegging, spesielt etter den kompakte byen ble innført som et planleggingsideal. Den kompakte byen er et resultat av ønsket om en bærekraftig by, der kollektivtrafikk samordnes slik at boliger bygges i nær tilknytning. Tanken er at flest mulig mennesker skal benytte seg av kollektiv trafikk, for dermed å redusere klimagassutslippene. Likevel har jeg sett at denne utbyggingen ikke alltid skjer uten motstand. Ved flere anledninger har jeg lest om protester mot nye høyhus i Oslo. De første høyhusene som ble bygget i stort antall var bolighøyhusene, og i dag finner vi rundt 180 av de rundt i Oslo. Jeg ble derfor interessert i å finne ut hvordan debatten har foregått, ikke bare rundt dagens utbygging men også hvordan den har vært i et historisk perspektiv. Oppgaven forsøker å avdekke hvordan bolighøyhusdebatten i Oslo har utviklet seg i avismediene fra 1960 til i dag. Avismedier ble valgt av to grunner; for det første håpet jeg å avdekke meningene til innbyggere, for det andre ville jeg avdekke debatten slik den fremsto i sin tid. Datagrunnlaget til oppgaven ble naturligvis arkiverte aviser. For å avdekke tankere og ideer i avisene ble ideanalytisk metode valgt. Ideanalysen kategoriserer ideer som vil kunne avdekke eventuelle endringer i diskusjonen over tid. Avistekster er ofte korte og ideene ble avdekket så nær teksten som mulig. Til slutt sammenlignet jeg ideer som fremkom over tid. Funnene i oppgaven er at diskusjonen rundt høyhusutbyggingen i Oslo har på et overordnet nivå skiftet fra å dreie seg om boligideal til å handle om byutvikling. Videre viser det seg at høyhusbeboere kun uttalte seg gjennom en anledning gjennom 60 år. Noen ideer om høyhus har hele tiden vært til stede, som at Oslo er en storby og derfor trenger høyhus, høyhus gir høyere tetthet eller at høyhus er moderne. Andre ideer har blitt «mistet» gjennom 60 år, for eksempel at man kan koble høyhus til beboeres mentale tilstand. Videre har noen ideer endret seg, eksempelvis ble høyhusbolig på 60- tallet beskrevet som et sekundært valg ettersom småhusidealet sto sterkt. I nyere tider blir høyhusboligen beskrevet som en bolig egnet for urbane mennesker og bemidlede personer.en_US
dc.description.abstractHigh rise buildings has been a subject of interest, dislike and enthusiasm over several decades. It has become an increasingly relevant topic within urban planning over the years, as the introduction of sustainability shed light on how cites could evolve to become more carbon neutral. The compact city became an ideal in urban planning as an aspiration of wanting cities to become more sustainable. In practice this means that different transit systems are coordinated in a way that lets residentials get easy access to public transport, and thereby lower the carbon emissions. However, this development does not always occur without protest. By several occasions I have noticed several complaints concerning new high-rise buildings in Oslo. The first high rise buildings that were built in mass numbers were residential, by now we find approximately 180 of them scattered around in Oslo. Therefore, I was interested to investigate the debate related to residential high-rise building, not only how it emerges today but also how it has been in the past. This thesis seeks to find how the debate related to residential high-rise buildings have evolved in the newspapers, with a historical perspective from 1960 – till today. Newspapers were chosen for mainly two reasons; first I hoped to uncover the inhabitant’s opinion. Secondly, I wanted to point out how the debate was portraited in its time. The material I used to answer the research question was archived newspapers. To reveal thoughts and ideas in the high-rise debate, I utilized idea analysis. The idea analysis categorizes ideas that may unveil a change of perception, opinions and ideas over time. Newspapers are often short, and therefore the ideas are as near to the text as possible Finally I compare the ideas that are connected to residential high-rise buildings over time. My findings suggest that the high-rise discussion has had an overall change form mainly be concerned of residential ideals, to become a discussion of urban planning. Also, it showed that by only one occasion throughout 60 years the residents of the high-rise buildings spoke their opinion. Some ideas have always been present, such as Oslo is a large city and therefore need high-rise residential building; high rise is connected to high density, or that high rise buildings are modern. Some ideas have been “lost” throughout sixty years, such as there is a connection between a building’s typology and residents mental state. Lastly, some ideas have changed, such as the high-rise residential building in the 1960- were described as a the least preferable choice compared to row houses. In newer times however, the high-rise building is described as a preferable home for urban and wealthy inhabitants.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectHøyhusen_US
dc.subjectBosettingen_US
dc.titleBolighøyhus i Oslo : en ideanalyse av avisdebatten gjennom 60 åren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.source.pagenumber70en_US
dc.description.localcodeM-BYREGen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal