Ny generasjon på boligmarkedet : en undersøkelse av forholdet mellom unges boligpreferanser og kommunens visjon for Kristiansand

Abstract

Masteroppgaven tar for seg unges boligpreferanser i Kristiansand. Hensikten med oppgaven er å utforske hvorvidt kommunens visjoner er i tråd med boligpreferansene og om sosiale medier påvirker de unges boligønsker. Dette ved å se hvordan ulike aktører i boligmarkedet oppfatter målgruppens preferanser og muligheter på boligmarkedet i Kristiansand.

For å få svar har vi benyttet oss av metodetriangulering, der vi har kombinert litteraturgjennomgang, spørreundersøkelse og intervju. Det ble utarbeidet en spørreundersøkelse rettet mot de unge i Kristiansand, konkret studenter ved UiA. Her ønsket vi å kartlegge deres boligsituasjon og -preferanser. Vi intervjuet videre tre ulike aktører i markedet; markedsfører, eiendomsmegler og Kristiansand kommune. Det ble gjort for å få ulike innfallsvinkler for hvordan nevnte aktører oppfatter de unges preferanser og muligheter på boligmarkedet. Informantene til intervjuene ble hentet på bakgrunn av deres kompetanse om de relevante fagområdene. Det var viktig å skille mellom bokvaliteter og boligkvaliteter ved utforming og tolkning av resultatene. Skillet gjorde det enklere å oppdage om kvalitetene var rurale eller urbane, spesielt ved utforming av spørreundersøkelsen. Svarene fra spørreundersøkelsen ble så drøftet opp mot funnene fra informantintervjuene.

Påvirkningen fra sosiale medier viser seg ikke nødvendigvis i et endret preferansesett, men kan heller være med på å bekrefte det preferansesettet de unge allerede har. Preferansesettet viser seg å være tradisjonelt, og eneboligdrømmen står fortsatt sterkt i Kristiansand. Likevel er det en delt generasjon. De som ønsker enebolig, er villig til å ofre sentrumsnærhet til fordel for større bolig. De som ønsker leilighet er ikke villig til dette, og har ønske om å bli i sentrum. Viktige boligkvaliteter er gode innredningsmuligheter, separat soverom og flere ønsket balkong fremfor hage. Likevel viser funnene at pris, beliggenhet og teknisk standard går foran de konkrete boligkvalitetene. Unges boligpreferanser viser seg å være midlertidige, og avhenger av livsfasen de er i. Det viser seg å være konflikter mellom unges boligpreferanser og kommunens visjoner om en mangfoldig by, der unge og barnefamilier bor i sentrum. Unge viser tilbøyelighet for å flytte til andre tettstedsentrum i Kvadraturens omland, noe som støtter opp under kommunens ønske om en polysentrisk utvikling for området.

This master thesis study young people’s housing preferences in Kristiansand. The purpose is to explore whether the municipality’s visions are in line with the housing preferences and whether social media influences the young people’s wishes. This was conducted by examine how different players in the real estate marked perceive the preferences of the target group and their opportunity in the real estate market in Kristiansand.

To answer this, we used triangulation consisting of a survey, literature study and informant interviews. The survey was aimed at the young people in Kristiansand, students at UiA. The aim was to map their housing situation and preferences. We also interviewed three different players in the real estate market: one marketer specialising in real estate advertising on social media, one broker in the region of AustAgder and Kristiansand municipality. This was done to get different approaches to how these perceive the young people’s preferences and opportunities in the real estate market. The informants where obtained based on their expertise on the relevant subject areas. It was important to distinguish between house quality and housing quality when designing the survey and interpreting the results. This made it easier to discover if the qualities were rural or urban. The answers from the survey where then discussed against the findings in the literature study and the informant interviews.

The impact on social media does not necessarily directly change housings preferences but can help to confirm the preferences the young people already have. The young people’s preferences turn out to be quite traditional. A small majority wanted a house. But it is a split respondent group. Those who wanted a detached house are willing to sacrifice proximity to the city centre. Those who want an apartment are not willing to do so and wish to live in the city centre. Important housing qualities are a good floorplan, separate bedroom and several desired balconies rather than a garden. Nevertheless, the findings show that price, location and technical standard are rather chosen over the specific housing qualities. Young people’s housing preferences turn out to be temporary and depend on the different stages of life. It turns out to be conflicts between the young people’s house preferences and the municipality’s visions of a diverse city, where young people and families live in the city centre. Young people are inclined to move to other urban centres in Kristiansand. This supports the municipality’s desire for a polycentric development for the area.