Kreativitet i rettsforlik fra jordskifteretten

Abstract

Tema for oppgaven er kreativitet i rettsforlik fra jordskifteretten. For å tilnærme meg oppgavens tema og problemstilling har jeg gjort en kombinasjon av et kvalitativt og kvantitativt forskningsopplegg. Ved å inngå rettsforlik kan parter i saker for jordskifteretten stadfeste deres enighet i en avtale med samme rettskraftvirkninger som en dom, jf. tvisteloven § 19-12, jf. jordskiftelova § 6-26.

Hovedproblemstillingen er: I hvilken utstrekning kan rettsforlik fra jordskifteretten karakteriseres som kreative? Hovedproblemstillingen er konkretisert av tre delproblemstillinger: 1) I hvilket omfang inkluderes kreativitet i rettsforlik? 2) Hva karakteriserer kreativitet i rettsforlik? 3) I hvilken grad legger dagens rettslige rammer begrensninger på kreativitet i rettsforlik?

Jeg har utforsket kreativitet i rettsforlik ved å sammenligne partenes krav med det saklige innholdet i rettsforliket. Hvis det saklige innholdet i rettsforliket ikke er del av partenes opprinnelige krav, er de karakterisert som kreative. Undersøkelsen tar utgangspunkt i rettsfastsettende saker behandlet i rettsmekling.

1) I hvilket omfang inkluderes kreativitet i rettsforlik? Omtrent halvparten av rettsforlikene i undersøkelsen inneholder ett eller flere kreative elementer. Om lag 3/4 av rettsforlikene med noen grad av kreativitet, inneholder to eller flere kreative elementer. Det vil si at der det først blir tatt inn kreative elementer i rettsforlik, inkluderes det gjerne flere kreative elementer samtidig. Videre er det statistisk sammenheng mellom grad av kreativitet og antall detaljer i rettsforlikene. I takt med økende grad av kreativitet i avtalene, økte avtalenes kompleksitet. Det ble også registrert sammenheng mellom sakstyper og kreativitet i rettsforlik. I sakene hvor det er krevd rettsutgreing, jf. jordskiftelova § 4-1 og saker som gjelder bruken av virkemidlene i jordskiftelova §§ 3-4 til 3-10, ble det registrert størst omfang av kreative rettsforlik.

2) Hva karakteriserer kreativitet i rettsforlik fra jordskifteretten? Jeg kategoriserte de kreative elementene i fire forskjellige kategorier; rettsendrende elementer, grensefastsettende innhold, rettsutgreiiende innhold og annet rettslig innhold. Omtrent 3/4 av de kreative elementene, omhandler innhold som enten er utenfor jordskifterettens kompetanse eller er rettsendrende elementer. Kun 1/4 av elementene er rettsutgreiiende innhold, jf. jordskiftelova § 4-1 eller grensefastsettende innhold, jf. § 4-2. Det ble registrert flest kreative elementer i sakstypene rettsutgreiing, jf. jordskiftelova § 4-1 om rettsutgreiing, og saker som gjelder spørsmål som kan løses etter virkemidlene i jordskiftelova §§ 3-4 til 3-10 kombinert med rettsfastsettende sak, jf. kapittel 4 eller § 3-13. I samtlige sakstyper ble det registrert høyt antall rettsendrende elementer og ”annet rettslig innhold”.

3) I hvilken grad legger dagens rettslige rammer begrensninger på kreativitet i rettsforlik? Jordskiftelova § 6-26 første kan forstås som en avgrensing mot inngåelse av rettsforlik i saker etter jordskiftelova kapittel 3, men ikke nødvendigvis som en avgrensning mot rettsendrende innhold og annet rettslig innhold. For at avtaler skal få status som rettsforlik stilles det krav til tilknytning mellom de kreative elementene og saksgjenstand brakt inn for retten. Juridisk litteratur peker i retning av at både rettsendrede innhold og innhold som er utenfor jordskifterettens kompetanse kan inkluderes i rettsforlik, men det er usikkert hvilken status slikt innhold får. En bør likevel være forsiktig med å ta inn rettsendrende elementer i rettsforlik av hensyn til de spesielle prosessreglene som gjelder i jordskiftesaker, herunder ”vernet mot at ingen lider tap”, jf. § 3-18, det kontradiktoriske prinsipp, jf. § 6-21 og rettskraftsregelen for jordskiftesaker jf. jordskiftelova § 3-37. Lovforarbeidene til tvisteloven peker i retning av at det skal mye til før hele eller deler av rettsforliket ansees som ugyldig på bakgrunn av innhold som er utenfor rettens kompetanse. Ved utvidelse av partenes krav i rettsmekling, taler rettspraksis og juridisk litteratur for at en uformell protokollasjon av kravet er tilstrekkelig dersom partene er enige om utvidelsen.

The theme of this thesis is creativity in legal settlements in the land consolidation court. This applies to judicial mediation in cases that is devoted to clarification of boundaries and other rights. These cases do not involve rearrangement of properties. In this study, I have explored the reach and characteristics of creative elements in such mediation agreements.

The main research question is: to what extent can the court-connected mediation agreements for the land consolidation court be characterized as creative? This research question consists of three sub-questions: 1) To what extent is creativity included in court-connected mediation agreements? 2) What characterizes creativity in court-connected mediation agreements? 3) To what extent is todays legal framework limiting creativity in court-connected mediation agreements?