Hverdagsfriluftslivet : hvordan tilrettelegge for økt deltakelse i en flerkulturell bydel

Abstract

Dagens samfunn blir stadig mer flerkulturelle, og dette gjør at forståelsen av naturens rolle i lokalsamfunnet må settes i en ny ramme. Med bakgrunn i et kunnskapshull om innvandreres forhold til og bruk av naturen, undersøker denne oppgaven hvordan man kan tilrettelegge grønnstrukturen for at flere skal ta del i friluftslivet i nærmiljøet. Det er avgjørende å forstå hvordan ulike kulturelle og etniske grupper bruker og forholder seg til grøntområder og rekreasjon. Søndre Nordstrand er brukt som empirisk casestudie for å belyse dette temaet. Det er en bydel i Oslo der 147 ulike nasjonaliteter er representert.

Opplevd tilgjengelighet er et viktig begrep i oppgaven. Dette omhandler i hvor stor grad en person opplever at et område er tilgjengelig. Opplevd tilgjengelighet avhenger av brukeren, og kan påvirkes av sosial og kulturell bakgrunn, alder, kjønn preferanser og mobilitet. Denne oppgaven vil forsøke å avdekke faktorer som begrenser den opplevde graden av tilgjengelighet basert på kulturell bakgrunn.

For å undersøke kunnskapshullet benytter oppgaven seg av en sosiokulturell tilnærming, gjennom intervju, spørreundersøkelse, workshop, litteratur- og dokumentstudie og fysiske registreringer. Funnene fra det metodiske tilnærmingene danner et grunnlag for utformingen av åtte prinsipper for hvordan grønnstrukturen i Søndre Nordstrand kan tilrettelegges for å fremme økt deltakelse i hverdagsfriluftslivet.

De foreslåtte prinsippene er stedstilhørighet, kunnskapsformidling, mulighet for sosial interaksjon, trygghet, muligheter for å nyttiggjøre seg av naturen, god framkommelighet, målpunkt, og ulik grad av tilrettelegging i grøntområder. Ut fra disse er det laget 13 tiltak.

Prinsippene skal forstås i sammenheng med hverandre, og er vårt bidrag til diskusjon rundt bydelens framtidige utvikling. Prinsippene og tiltakene blir til slutt vist i form av en fysisk- og sosiokulturell strategi på Hauketo.

Societies are becoming increasingly multicultural. This means that the understanding of natures’ role in the local community needs to be reframed. Based on the lack of knowledge considering immigrants’ relation to- and use of nature, this thesis investigates how we can facilitate the green structure in a way that enables more people to participate in outdoor recreation. It Is crucial to understand how different cultural and ethnic groups use and relate to green spaces and recreation. Søndre Nordstrand is used as an empirical case study to investigate this theme. It is a district in Oslo which represents more than 147 different nationalities.

Perceived accessibility is an important term in the thesis. This deals with the extent to which a person experiences that an area is available. Experienced accessibility depends on the user, and can be affected by social and cultural background, age, sex, preferences and mobility. This thesis will try to reveal factors that decrease the extent of perceived accessibility based on cultural background.

To explore the research gap, we have used a socio-cultural approach. We have used interviews, a questionnaire, workshops, literature- and document studies and physical registrations of the landscape. The findings from the methods mentioned above leads to eight principles for how the green structure in Søndre Nordstrand can be facilitated to promote increased participation in outdoor recreation.

The proposed principles are location, dissemination of knowledge, opportunity for social interaction, security, opportunities to make use of nature, good accessibility, goal, and different degree of facilitation of green spaces. Based on these principles, there are 13 measures.

The principles are understood in relation to each other, and are our contribution to the discussion of the further development in the area. The principles and measures are finally shown in the form of a physical and socio-cultural strategy at Hauketo.