Effektene av et nytt vindkraftverk på tamreins arealbruk

Abstract

This study is part of a larger research project on Raggovidda wind power plant (WP) situated northwest on the Varanger peninsula in Finnmark, Northern Norway. The WP was built in an important insect relief habitat, and associated power lines and roads pass through calving areas and good pastures. The main object of this study was to investigate how and to what extent the WP affected area use of free-ranging semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) during the construction period and the operational phase. The analyzes are based on annual fecal pellet counts along transects in two test areas and a control area. The WP was built in 2013-2014, giving two years of before-data, two years of data from the construction period and two years of data from the operational phase. The study is one of few based on a «before-after-control-impact» (BACI) study design, and the first on wind power and semi-domesticated reindeer. Compared with prior to the WP-development, the two test areas (0-4 km from infrastructure) were less used in the construction period while use of the control area increased. Fecal density was the same in all three areas in 2017 as in 2011, and for the test areas also in 2015. This indicates that construction of the WP resulted in changes in area use due to avoidance during the construction period, but not during the operational phase. The variation in number of pellets coincided with the variation in number of reindeer in the herd during the construction and operational phase, supporting fecal pellet counts as a representative method to capture area use of the entire herd. Reindeer showed avoidance behavior towards the WP road in 2013, by increased area use with distance to the road. There was no such effect the first year of the operational phase, but both in 2015 and 2017 there was substantially less use of areas closer than 100 m from the road compared to areas 100-300 and 400-700 m away. Number of fecal pellets differed to a significant extent with increasing distance. The distribution of reindeer in proximity to the disturbance is believed to mainly follow the distribution of good pastures and be connected to the reindeers’ risk assessment, with an assumed higher level of human activity closer to the road. The difference in number of fecal pellets between zones 0-100 m and 100-200 m from the road was lower in 2017 than 2015, suggesting some degree of habituation towards the WP road. Preference of areas more than 100 m from the road together with the distribution of high quality pasture emphasizes the importance of educated decisions during detail planning of wind power developments. To improve our knowledge base and provide additional information relevant for decision making and optimal management, further research should be focused on long term studies, large spatial scale, control areas and unbiased effect estimates to account for random variation and confounding factors.

Oppgaven er en del av en større studie av Raggovidda vindkraftverk nordvest på Varangerhalvøya i Finnmark. Vindkraftverket ligger i et viktig luftingsområde for tamrein (Rangifer tarandus tarandus), og tilhørende kraftlinjer og veinett går gjennom kalvingsområder og gode beiter. Hensikten var derfor å undersøke hvordan og i hvilken grad utbyggingen medførte endret arealbruk i anleggsfasen og driftsfasen. Analysene bygger på årlige møkktellinger langs transekter i to testområder og et kontrollområde. Vindkraftverket ble bygget i perioden 2013-2014, og datagrunnlaget for oppgaven var møkkdata fra to år før utbyggingen, to år i anleggsfasen og to år i driftsfasen. Studiet er et av hittil få med et «before-after-control-impact» (BACI) studiedesign, og det første på vindkraft og tamrein. Sammenlignet med før utbyggingen var i det i anleggsfasen redusert bruk av testområdene 0-4 km unna vindkraftverket og adkomstveien, samtidig som bruken av kontrollområdet økte. I alle transektområdene var tettheten av møkk i 2017 lik tettheten i 2011, og i testområdene var den også lik i 2015. Dette indikerer at utbyggingen medførte endret bruk som følge av unnvikelseseffekter i anleggsfasen, men ikke i driftsfasen. Variasjonen i antall møkkregistreringer samvarierte med antall rein i vinterstammen i anleggs- og driftsfasen. Dette støtter opp om møkktelling som metode for å representativt fange opp bestandens bruk av området. Reinen viste unnvikelsesadferd overfor adkomstveien i anleggsåret 2013, ved at arealbruken økte med avstand til veien. Det var ingen slik generell effekt i første år av driftsfasen, men det var både i 2015 og 2017 vesentlig mindre bruk av områdene 0-100 m fra adkomstveien i forhold til områder 100-300 og 400-700 m unna. Det var stor variasjon i antall møkk med økende avstand. Fordelingen av rein i nærheten av forstyrrelser er antatt å hovedsakelig følge fordelingen av gode beiter samt være knyttet til en risikovurdering der sannsynligheten for menneskelig aktivitet minker med økende avstand til veien. Forskjellen i antall møkk mellom sonene 0-100 og 100-200 m unna veien var lavere i 2017 enn i 2015. Dette indikerer en viss grad av tilvenning til adkomstveien. At reinen prefererte områder over 100 m unna veien fremhever viktigheten av å ta kvalifiserte beslutninger i detaljplanleggingen av vindkraftutbygginger. For å videre styrke kunnskapsgrunnlaget om effektene av inngrep på arealbruk hos rein, er det behov for flere studier over tilstrekkelig geografisk og tidsmessig skala, der også hensynet til potensielle bakenforliggende årsakssammenhenger ivaretas.