Vannforbruk fra hytter – eksisterende data og nye målinger fra Myrland i Hol kommune.

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å sammenstille eksisterende data, samt innhente nye data for vannforbruk i fritidsboliger i spredt bebyggelse. God kjennskap til vannforbruket, både middelforbruket og variasjonen, er viktig for valg av riktig avløpsløsning. I Norge er det ca. 454 000 hytter og 337 000 små avløpsanlegg med kapasitet mindre enn 50 pe, og ca. 550 av dem med direkte utslipp til resipient. Norske fritidsboliger (hytter) har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Hytter blir større og mer moderne, og betraktes som «second home» med mange bekvemmeligheter. Vannforbruket, som er et hovedgrunnlag for dimensjonering av mindre avløpsløsninger, er dårlig dokumentert og det finnes nesten ingen informasjon om hva som er det reelle vannforbruket i hytter og fritidsboliger. Dette skaper stor usikkerhet om hvor mye vann som forbrukes og som resultat, usikkerhet om avløpsløsningene er tilstrekkelige for å hindre utslipp av forurensninger. Første del av oppgaven inneholder en litteraturundersøkelse om hytteutviklingen i Norge, hva påvirker bruken av hytter, og hvilke avløpsløsninger er mest vanlige. I tillegg har vi oppsummert retningslinjer for dimensjonering av mindre avløpsanlegg, og hvilket spesifikt vannforbruk som anbefales å bruke i dag ved dimensjonering av avløpsløsninger. For å få reelle data på spesifikt vannforbruk i hytter ble kommuner med et stort antall hytter kontaktet. I andre delen av oppgaven gjennomførte vi en målekampanje og spørreundersøkelse i Myrland hytteområde i påsken 2017 med fokus på spesifikt vannforbruk. For å undersøke hvilke parametere (antall bebodde hytter, sengeplasser, persondøgn osv.) som påvirker vannforbruket i hyttene har vi forsøkt å bygge en lineær regresjonsmodell som beskriver sammenhengen mellom vannforbruk og de nevnte variablene. Resultatene fra Myrland, som er basert på undersøkelse av vannforbruk fra 86 hytter, viser at antall persondøgn og antall persondøgn per hytte har signifikant effekt på spesifikt vannforbruk, og kjennskap til areal, antall sengeplasser og antall bebodde hytter gav lite tilleggsinformasjon om vannforbruket. En egen analyse viser at utnyttelsen av sengeplasskapasiteten i hyttene varierer med antall sengeplasser; størst utnyttelse finner vi i de små hyttene, noe som muligens bør tas hensyn til ved dimensjonering av mindre avløpsanlegg. En sammenlignende analyse av tall for spesifikt vannforbruk fra de få eksisterende undersøkelsene som finnes, tallene som er rapportert fra kommunene og tallene fra målekampanjen i Myrland, viser store variasjoner, som tyder på et stort behov for videre undersøkelser.

The main purpose of this thesis is to collect existing data for water consumption in decentralized housing areas and cabins with data that were collected as part of this thesis. Good knowledge and understanding of what is the real average water consumption in cabins is important for choosing the right decentralized wastewater solution. In Norway, there are approximately 454 000 cabins and 337 000 decentralized wastewater treatment systems with a capacity of less than 50 pe, and about 550 of them don’t have any treatment solution. Norwegian cabins have developed significantly during the last decades. Cabins become bigger and more modern, and are considered as «second homes» with a full range of amenities. Water consumption is the main parameter for the design of small treatment systems, but is really poorly documented in Norway and there is not enough information on what is the real water consumption in cabins. All this leads to great uncertainty about water consumption, and as a result, uncertainty regarding the contribution of decentralized wastewater systems to pollution discharges.