Hvordan bygge sykehjem tilpasset det fremtidige behov

Abstract

Det første aldershjemmet i Norge åpnet i Oslo i 1909. Det siste sykehjemmet, Ullernhjemmet åpnet i 2017. Hjemmet er Breeam-klassifisert (Miljøsertifisering) og er det beste og mest moderne i Norge. Likevel har det institusjonspreg. Noe av utfordringen i Norge er å klare å bygge sykehjem som ikke er institusjonspreget. Formålet med studiet som er gjort er å finne ut hvordan fremtidens pleie- og omsorgsboliger for eldre bør utformes. Det er gjennomført intervjuer med relevante aktører: politikere, offentlig administrasjon og sykehjemsledelse. I tillegg er det utført flere spørreundersøkelser blant sykehjemsbeboere og -ansatte og fremtidige beboere, samt litteratur- og dokumentstudier. Oppgavens funn tyder på at å bygge mindre bygg, mere lik en bolig innvendig, integrere studenter og barnehager samt fjerne sykehjemsbegrepet, vil redusere institusjonspreget. Trolig vil sykehjem i fremtiden være små «minisykehus» kun for gamle syke mennesker. Forskningsspørsmålene som er lagt til grunn for å kunne besvare oppgaven er delt i to: Den ene delen sett fra dagens beboere, fremtidens beboere og ansatte på sykehjems ståsted. Her er det benyttet spørreundersøkelser for å besvare oppgaven, de viktigste funn har vært:  Størrelse på sykehjemmene: flertallet av dagens beboere svarer fra 20 personer – 50 personer, svarer flertallet av fremtidens beboere.  Sykehjemmets beliggenhet: et stort flertall svarer nærme de pårørende. Men en nisje for en kreativ eiendomsutvikle kan være å bygge sykehjemmene nær sjø/fjell/natur i og med at ca. 30% ønsker det.  Type servicefunksjoner: bygg med Café, dagligvarebutikk, fysioterapi, basseng, trimrom frisør, fortterapi og bar. Det er det størst oppslutning om. Det er høy oppslutning (92%) av fremtidens brukere om at servicefunksjonene skal kunne benyttes av nærmiljøet.  Utgang til friluft: alle (kun 5% svarte ikke viktig) ønsker utgang til balkong, hage eller friområde.  Hund/katt: ca. halvparten av beboerne (dagens og fremtidens) ønsker at sykehjemmet skal tilrettelegges for hun/katt, mens 67% av de ansatte ønsker det samme.  Hverdagsrutiner: Lage mat og handle er de viktigste hverdagsrutinene.  Flytte inn frisk og bo der til man trenger 100% pleie: Positive: 78% av fremtidens beboere, 57% av dagens beboere og 63% av de ansatte.

Den andre delen av forskningspørsmålene tok utgangspunkt i politiske myndigheter ståsted. Her har det vært benyttet litteratur/dokumentstudium og intervjuer, de viktigste funn har vært:  Bygge om eksisterende sykehjem for å tilfredsstille dagens krav og behov: Mange eldre bygg blir revet, men gamle verneverdige bygg kan ha kvaliteter som innebærer at det vil være fornuftig med rehabilitering/integrering for å skape den fine balansen mellom nytt og gammelt.  Omregulering til sykehjem raskt og effektivt: Normal behandlingstid er fra 1,5 til 5 år. Med forsering og beskjed fra byrådet, kan det ta 1 år. Tidslinje inklusive bygging: 4,5 år.  Er det lagt til rette for at private Konkurranse på like vilkår for å bygge og drive sykehjem: Nei, ingenting tyder på det.  Fremtidens sykehjem, forskjellige bygg avhengig av grad av pleiebehov eller alle bor sammen: Funnene tyder på at det vil bli bygget tradisjonelle sykehjem i en stund til fremover, men mindre institusjonspregede og mindre i størrelse. Samtidig vil det bli bygget flere Omsorg+-boliger og demenslandsbyer. På grunn av eldrebølgen som kommer og det faktum at den norske befolkningen er såpass rike, samtidig som stat og kommune ikke har planlagt for det store behovet, vil mange trolig være villige til å betale selv for å bo i private seniorboliger/pleiehjem el.  Demografiske forhold. Ifølge SSB var andelen av Norges befolkning over 70 år i 20116 på 11% og i 2060 er den forventet og være 19 %. Dette betyr at befolkningen over 70 år øker med 8 % på de neste 44 år. Det er beregnet ifølge NHO Service at det er behov for 3 400 nye sykehjemsplasser pr. 2040.