SFO-måltidet : en ubenyttet ressurs i folkehelsearbeidet?

Abstract

Bakgrunn: Kosthold er en viktig helsedeterminant som særlig påvirker forekomsten av livsstilsykdommer. Det er store sosiale helseforskjeller i forekomsten av både sykdommene og risikofaktorene for disse. Regjeringens nye satsning på kosthold anerkjenner barn som en viktig målgruppe, og fremhever betydningen av tidlig, forebyggende innsats og tiltak som berører hele befolkningsgrupper, langs hele den sosiale gradienten. Dette taler for skolefritidsordningen (SFO) som en viktig arena. Formål og problemstilling: Formålet med oppgaven er å undersøke om ressursen SFO-måltidet kan utnyttes bedre enn den gjør i dag. Problemstilling: I hvilken grad kan SFO-måltidet forbedre barnas kosthold og bidra til reduserte sosiale forskjeller i kosthold?

Metode: Publiserte data fra fire rapporter analyseres på en ny måte. Næringsverdien av tre ukemenyer av SFO-måltidet analyseres. To av disse representerer dagens SFO-måltid, og ett representerer et alternativ til disse, som i høyere grad samsvarer med offentlige anbefalinger, kompenserer for avvik fra anbefalingene i barnas kosthold og samtidig er gjennomførbart med dagens ressurser. Barnas kosthold og påvirkningen av dagens SFO-måltid og av alternativet, analyseres i to grupper av sosioøkonomisk status.

Resultat: Dagens SFO-måltid samsvarer med offentlige anbefalinger på mange punkter, men kompenserer i liten grad for avvik i barnas kosthold. Dette skyldes innholdet av næringsfattige matvarer som posesupper og cornflakes. Innholdet av jern og D-vitamin er for lavt både i barnas kosthold og i SFO-kosten. Innholdet av fisk og fullkorn er for lavt og innholdet av frukt og grønnsaker er svært lavt. Et eksempel på et mer næringsrikt SFO-måltid viser at det er mulig å kompensere fullstendig for avvikene fra anbefalingene i kostholdet når det gjelder tilsatt sukker, flerumettet fett og jern, i begge gruppene av sosioøkonomisk status. Det kan også kompenseres i varierende grad for andre næringsstoffer. Kompensasjonen er konsekvent størst i gruppen med lav sosioøkonomisk status.

Konklusjon: Det foreligger ikke gode nok data for å gi et adekvat svar på hva som serveres til SFO-måltidet i norske skoler, men resultatene viser generelle trekk. SFO-måltidet kan settes sammen slik at det i høy grad kompenserer for avvik fra anbefalingene i barnas kosthold. Et næringsrikt SFO-måltid vil bedre kostholdet for barn med både høy og lav sosioøkonomisk status, men forbedringen vil være størst hos barn med lav sosioøkonomisk status. Et mer næringsrikt SFO-måltid vil sannsynligvis bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. SFO er en viktig arena for ernæringsrettet folkehelsearbeid, siden mange barn tilbringer store deler av hverdagen der, og de fleste SFOer serverer mat minst en gang daglig.

Background: Nutrition is an important determinant of health which affects the incidence of noncommunicable diseases on a large scale. Major social health inequalities exist in the distribution of both the diseases and the risk factors. The government's new plan of action on nutrition focus on children as an important target group, and emphasizes the importance of prevention in early life stages as well as measures affecting entire population groups throughout the social gradient. Based on this the Norwegian skolefritidsordning (SFO) seems an important arena. Aim of Thesis: The purpose of this assignment is to explore whether the meal served in SFO after school represents a resource for public health which is not fully utilized. The research question is therefore: To what extent can the SFO meal improve the nutrition quality of children's diet and contribute to reduced social inequalities in nutrition? Method: Published data from four reports are analyzed in a new way. The nutritional value of three menus of the SFO meal are analyzed. Two of these represent today's SFO meal, and one represents an alternative to those. The results are analyzed in two groups of socioeconomic status. Results: Today's SFO meal is consistent with public recommendations in many ways, but it only compensates for deviations from the recommendations in children's diet to a small extent. This is due to a large content of processed food such as instant soups and cornflakes. The content of iron and vitamin D is scarce both in the children's diet and in the SFO diet. The content of fish and whole grains is too low and the content of fruits and vegetables is very low. An example of a more nutritious SFO meal shows that it is possible to compensate completely for the deviations from the dietary recommendations for added sugar, polyunsaturated fat and iron in both groups of socioeconomic status. It can also be compensated to varying degrees for other nutrients. Compensation is consistently larger in the group of low socioeconomic status children. Conclusion: There is not enough data available to answer adequately the question of what is served for the SFO meal in Norwegian schools, but the results show some general features. The SFO meal can be composed in a way that makes it compensate for deviations from the recommendations in the children's diet to a high extent. A nutritious SFO meal will improve the diet for children with both high and low socioeconomic status, but improvement will be greatest for children in the low group. A more nutritious SFO meal is likely to contribute to reduced social inequalities in nutrition. SFO is an important arena for nutritional public health work, as many children spend a large part of their daily lives there, and most SFOs serve food at least once a day.