Kan smart beta ETF-er skape risikojustert meravkastning i det amerikanske aksjemarkedet?

Abstract

Denne oppgaven undersøker om smart beta ETF-er kan tilføre et godt alternativ til tradisjonelle fondsinvesteringer. Formålet med oppgaven er å teste om smart beta ETF-er genererer risikojustert meravkastning utover markedsindeksen i det amerikanske aksjemarkedet. Det vil også testes mot en portefølje bestående av tradisjonelle ETF-er som følger samme referanseindeks. Teorifundamentet i oppgaven baserer seg på resultater av tidligere forskning der man har tatt for seg om ulike risikofaktorer kan predikere avkastning.

For å svare på problemstillingen deles smart beta ETF-ene i fem strategier, henholdsvis; dividende, likevektet, vekst, momentum og verdi. Smart beta-strategier søker hovedsakelig å utnytte faktorer som historisk har gitt en positiv avkastning, hvilket er godt dokumentert i empirisk forskning. Ved å bryte linken mellom pris og vekt i porteføljen vil smart beta ETF-ene forsøke å utnytte påviste prisanomalier i markedet.

Strategiene blir testet ved bruk av Carharts firefaktormodell for å undersøke om de kan generere signifikante alfaverdier. Resultatet viste at ingen av smart beta-strategiene oppnådde positiv alfa som var signifikant forskjellig fra null når det justeres for markeds-, størrelse-, verdi- og momentumrisiko. Videre ble strategiene testet ved hjelp av sharpe-, treynor - og informasjonsraten. Studiens viktigste funn er at verdistrategien har gitt signifikant positiv informasjonsrate gjennom hele perioden og i perioden etter krisen. Dermed kan hypotesen om at verdistrategien genererer risikojustert meravkastning utover markedet støttes. For de andre smart beta-strategiene finner vi ingen signifikante meravkastningsrater og vi kan dermed ikke konkludere med at de er forskjellige fra null. For å svare på om smart beta ETF-er generer positiv avkastning målt mot andre investeringsalternativer har vi gjennomført en en-faktormodell mot ETF-er som har samme selvvalgte referanseindeks. I dette tilfellet fant vi signifikante resultater for alfa og for alle informasjonsratene bortsett fra, for vekstporteføljen. Dette innebærer at, dersom man ser bort i fra de ekstra honorarene genererer smart beta ETF-er risikojustert meravkastning relativt til tradisjonelle ETF-er.

This thesis investigates whether Smart Beta ETF´s are a profitable investment strategy in the American stock market compared to traditional methods. Its objective is to observe if Smart Beta ETF’s can generate risk adjusted returns relative to the market index and their self-declared benchmark. The theoretical fundament is based on former research on the different factors that can predict returns. It also establishes a historical context and presents different theories, findings and former data’s on the subject.

To answer our hypothesis, we categorize the smart beta ETF´s into five different strategies which we use as a basis for the analysis throughout the study; dividend, equal weighted, growth, momentum and value. The main goal for these strategies are tilt the portfolio towards their intended factor and in that way generate risk adjusted returns.

Carhart’s model of four factors is applied to test whether the strategies generate alpha. Its performance will be measured according to sharpe rate, treynor rate and information rate. The most essential result in this thesis is that the value strategy has a significant positive information rate throughout the testing period and during the period after the crisis. This confirms the hypothesis; Smart Beta ETF, using the value strategy, generates risk adjusted returns relative to the market index. We do not find supporting evidence for the other strategies compared to the market index. Compared to the portfolio consisting of regular ETF´s following the same benchmark, we find that four out of five strategies get significant positive information ratios. This result may indicate that smart beta ETF´s are a better option that regular ETF´s, when transaction costs are not accounted for.