Ung medvirkning og mestring (UMM) : en kvalitativ studie om ungdom med langvarig helseutfordring som tidligere har deltatt på UMM

Abstract

Bakgrunn: Mange mennesker lever med langvarig helseutfordring og i Norge er det anslått at ungdom og unge voksne med slike utfordringer utgjør ca. 80.000-100.000 (Legard, 2013). Norske myndigheter ønsker mer helsefremmende og forbyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten, og det er rettet et større fokus mot å redusere forekomst og utvikling av langvarige helseutfordringer (Meld. St. 34, 2012-2013). Det er derfor viktig med forskning som kan utforske helsefremmende og forebyggende tiltak, og som kan belyse betydningen av slike tilbud. Hensikt: Studien har til hensikt å gi en bedre forståelse om av hva slags utfordringer tidligere deltakere av lærings- og mestringstilbudet Ung medvirkning og mestring (UMM), i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), opplever i forhold til sin langvarig helseutfordring. Studien har også til hensikt å gi økt kunnskap om på hvilken måte deltakelse i UMM har hatt betydning for ungdommene i ettertid. Metode: En kvalitativt studie med en narrativ tilnærming ble gjennomført. To åpne, narrative intervju ble benyttet. Utvalget består av to kvinnelige informanter som tidligere har deltatt på UMM (18-20 år). Datamaterialet ble analysert etter tematisk analyse med utgangspunkt i beskrivelse fra Riessman (2008) og Braun og Clarke (2006). Resultater: Det analysert datamaterialet resulterte i 8 ulike tema. Informantene opplever utfordringer knyttet til samhandling, overgangen fra barne- til voksenorienterte helsetjenester, kommunikasjon og tilrettelagt skoleundervisning. Informantene opplever ikke å bli tatt på alvor, trodd eller hørt slik de bør, og ved flere tilfeller er inkludering av medvirkning utelatt. Gjennom deltakelse på UMM har informantene møtt andre ungdommer i en liknende situasjon, utvekslet erfaringer, opplevd tilhørighet og støttet. UMM har bidratt til å styrke de unge mot aksept og økt selvbevissthet rundt egen sykdomssituasjon, og bidratt med å kartlegge de unges behov og relasjoner, styrket de unges egne ressurser, handlingskompetanse og ansvar for egen helse. Konklusjon: Denne studien bekrefter utfordringer som unge med langvarig helseutfordringer har med hensyn til manglende samhandling og tilrettelagt undervisning i skolen. UMM har hatt betydning for de unges tilgang på informasjon og kunnskap som har bidratt til å styrke de unges egne ressurser og handlingskompetanse. Tilbudet har vist å styrke de unges tro på egenverd og ansvar for egen helse. UMM kan på den måten ses som et helsefremmende og forebyggende lærings- og mestringstilbud for ungdom med langvarig helseutfordring.

Background: In Norway many people live with long-lasting health problems. Among youths and young adults there is an estimation of about 80.000-100.000 such problems (Legard, 2013). Norwegian authorities want more health promotion and preventive work within the public health service, and now it is more focus directed towards reducing current existence and development of long-lasting health problems (Meld. St. 34, 2012-2013). In this perspective it is necessary to do more research that can enlighten the meaning of better health promotive efforts and preventive steps forward as well the importance of such offers. Purpose: The purpose of this study is to improve the understanding of how former participants of the training program ‘Ung Medvirkning og Mestring’ (UMM), conducted by the Norwegian National Advisory Unit on Learning and Mastery in Health, conceive challenges attached to their long-lasting health problems. The study has as well an intension of getting more knowledge about how the participation at the UMM has meant to the young adults afterwards. Method: A qualitative study with a narrative approach divided into two narrative interviews. The interview objects are two women who are former participants at UMM (18-20 years). The incoming data is analyzed by thematic analysis based on description by Riessman (2008) and Braun and Clarke (2006). Results: The analyzed data resulted in 8 different themes. The objects conceived challenges attached to mutual collaboration, challenges in transition from pediatric to adult healthcare, challenges in communication and challenges in adapted school education. The objects conceived lack of seriousness, not being believed or listened to as they should be, and on several occasions they were not included in co-operating. Through participation at UMM the objects have met other young adults in similar situations, exchanged experiences, experienced a sense of belonging and support. UMM has contributed to strengthen the youths’ self acceptance and increased self-awareness around their own disease and situation as well as it has contributed to map the young adults need and personal relations, empower their own resources and self confidence in order to take more responsible action for their own health. Conclusion: This study confirms challenges young people with long-lasting health problems do have regarding lack of mutual collaboration and lack of adapted education in school. UMM has meant a lot regarding access to information and knowledge as it has contributed to strengthen their own resources and self confidence. UMM has shown to empower the young people’s belief in their intrinsic value as well as responsibility for their own health. UMM can in this way be looked at as a health promoting and preventing learning and mastering offer for young people with long-lasting health problems.