Evaluering av fuktighetskart som hjelpemiddel for å redusere kjøreskader ved mekanisert hogst

Abstract

Kjøreskader i skogbunnen som et resultat av dagens konvensjonelle skogbruk, hvor hogst utføres med hogstmaskin og framkjøring av tømmer til velteplass foregår med lassbærer, er et kjent problem både miljømessig og økonomisk i skogbruket i Norge i dag. Bedre driftsplanlegging er et tiltak som kan redusere omfanget av kjøreskader. Denne studien presenterer et digitalt verktøy som kalles DTW (Depth To Water). Det er et verktøy i GiS som beskriver bakkens dybde ned til et beregnet vannspeil. Verktøyet er utviklet ved The University of New Brunswick og blir brukt i stor grad i Sverige i dag. I Norge blir det brukt hos enkelte skogbruksplanleggere og entreprenører, men i liten grad. Et overordnet mål med studien er å få skogbruksplanleggere og entreprenører til å åpne øynene, og se mulighetene som ligger i kartlaget i form av verdifull informasjon. Selve studien har en kartteknisk del, der 9 skogsdrifter med registrerte kjøreskader blir analysert i detalj og tolket ved hjelp av variablene; bratthet, løsmassetype, vannmetning, nedbør før drift, nedbør under drift, driftsstørrelse og DTW. Hvert punkt på 5 x 5 m har fått en verdi for hver variabel, noe som har gjort det mulig å gjøre statistiske analyser på hver kjøreskade. Formålet med studien er å fremstille hvilken av disse variablene som er best til å forklare en kjøreskade, samt å se hvilken av variablene som best kan forklare DTW. En lineær regresjonsanalyse i R-Commander for samtlige drifter viste at nedbør under drift og vannmetning er de to variablene som best harmonerer med økende DTW for en kjøreskade. Det er også utført et lite intervju med skogbruksleder og entreprenør som konsekvent benytter seg av fuktighetskart i sin daglige drift. De praktiske betraktningene fra intervjuet er kun subjektive meninger fra personer som bruker det for et gitt område, det gir ikke resultater det trekkes konklusjoner fra, men det fører frem gode momenter og meninger rundt bruken av fuktighetskart. Det brukes aktivt i driftsplanlegging og gjør det enklere for skogbruksleder å se hvilke områder som egner seg for avvirkning de tørreste delene av året, og hvilke som kan tas når det er fuktig. Fuktighetskart i digital planlegging er tidsbesparende for skogbruksleder, og for entreprenør, i tillegg til at kjøreskadene minker. Ved ekstremt fuktig vær var kjøreskader helt umulig å unngå, noe som harmonerer med mine resultater.

Since the late 1950`s, Norwegian forestry has been dominated by mechanized activity and use of forest machines instead of chainsaws and tractors. The development of forest machines and mechanized systems has been huge the last 30 years and machines harvest most of the Norwegian forests. Because the alternatives are hardworking and expensive, forest machines is the best solution today. The forest industry and the timber market requires rationality and effective transport. This makes the size and the weight of the forest machines important. The heavier machines, the higher the risk of rutting during forest activity. This thesis will discuss how the use of wet-area maps can be helpful to avoid rutting in mechanized forestry. The tool I will describe in this study is a high resolution map showing flow channels and wet areas which can be used in forest planning and practical logging. This is called a “wet map” and describes depth to water. The main objective of this study is to find out how the variables; rainfall, soiltypes, water saturation of the soil, the size of the logging activity and the wet map can explain rutting and how the variables impacts the wetness index where rutting has appeared. The analysis were done by using Arcmap 10.3.1, and the statistics were done by using R Commander. There is also done an interview of entrepreneurs and forest planners to have practical information about using the wet map. The results show that the size on the rainfall during the logging and the water saturation of the soil has a larger impact on the wetness index than the other variables. The wet map alone does not explain rutting from forest harvesting, but it is very helpful for the forest planner as well as the entrepreneurs.