| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Mål med studien:
Formålet med denne studien er å undersøke assosiasjoner mellom utvalgte vann- kvalitetsvariable i norsk drikkevann og risiko for type 1 diabetes blant barn.
Materiale og metode:
Dette er en økologisk studie der antall barn under 16 år som har fått diagnosen type 1 diabetes per kommune er responsvariabel, og vannkvalitetsvariabler benyttes som eksponeringsvariable. Insidente tilfeller hentes fra Barnediabetesregisteret, mens de 16 undersøkte variable i vann hentes fra Vannverksregisteret og Spormetallprosjektet. Variablene som undersøkes er: pH i råvann (drikkevannskilde), renvann og nettvann, jern, fargetall, nitrat, nitritt, mangan, magnesium, bly, sink, aluminium, kobber, restklor, Intestinale Enterokokker og Clostridum Perfringens.
Poisson regresjon ble brukt for å undersøke assosiasjoner mellom vannkvalitetsvariable og risiko for type 1 diabetes, og i studien tilpasses univariate og multiple modeller. Resultater:
Studien viser en assosiasjon mellom risiko for Type 1 diabetes hos barn og pH i råvann, sink og bly. Barn i kommuner der pH i råvannet er lav (≤ 5,5) har 1,39 (95% KI: 1.19-1.59) ganger større risiko for Type 1 diabetes, enn barn i kommuner der drikkevannskilden er nøytral eller basisk (pH ≥ 7,0). Risiko for Type 1 diabetes er 1.37 (95% KI: 1.25-1.50) ganger større for kommuner med blykonsentrasjon i drikkevannet på 0,75 – 0,99 µg/l, sammenliknet med kommuner med lite bly i drikkevannet, ≤ 0,5 µg/l. Sammenhengen med sink i drikkevann viser at verken lite eller mye sink i vannet er gunstig. Derimot viser studien en redusert sykdomsrisiko ved moderate mengder sink i drikkevannet. I kommuner med sinkkonsentrasjon på 10 – 24,9 µg/l er den relative risikoen for Type 1 diabetes 0,82 (95 % KI: 0,69 – 0,94), sammenliknet med kommuner som har lite sink i drikkevannet, < 6,5 µg/l.
Konklusjon:
Resultatene i studien kan skyldes en indirekte effekt der lav pH i råvann fører til høyere konsentrasjoner av andre stoffer i drikkevannet, blant annet tungmetaller. De biologiske mekanismene som ligger til grunn for utvikling av Type 1 diabetes er ukjent, men en mulig forklaring kan være at visse immunologiske prosesser spiller inn.
Det bør føres kontroll med pH-verdien i vann som benyttes som råvannskilder. Dette vil innebære enten å unngå drikkevannskilder med lav pH, eller å justere pH-verdien i vannet. Det bør også vurderes om det skal fastsettes grenseverdi for sink i Drikkevannsforskriften, samt om grenseverdien for bly bør revurderes. Det ser ut til at risiko for Type 1 diabetes øker ved blykonsentrasjoner langt under dagens gjeldende grenseverdi.
Ingen kausale sammenhenger kan trekkes fra denne studien, og mine funn bør undersøkes videre med blant annet kasus-kontroll eller kohortstudier.
SUMMARY
Objectives of the study:
The purpose of this study is to investigate associations between selected water quality parameters in Norwegian drinking water, and the risk of Type 1 diabetes among children.
Material and Methods:
This is an ecological study where the number of children under the age of 16 who have been diagnosed with type 1 diabetes per municipality is the response variable, and water quality variables are used as exposure variables. Incident cases are collected from Barnediabetesregisteret (the Children's Diabetes Register), while the 16 variables examined in water taken from Vannverksregisteret (the Water work register) and Spormetallprosjektet (the Trace Metal Project). The variables examined are: three pH variables (one of which is pH in the drinking water source, raw water), iron, color, nitrate, nitrite, manganese, magnesium, lead, zinc, aluminum, copper, residual chlorine, Intestinal enterococci and Clostridum perfringens.
Poisson regression was used to examine associations between water quality variables and the risk of Type 1 diabetes, and in the study I adjust univariate and multiple models.
Results:
The study shows an association between the risk of Type 1 diabetes and the pH of raw water, zinc and lead. In the municipalities where the pH of raw water is low (≤ 5.5), the risk of Type 1 diabetes is 1.39 (95% CI: 1.19 - 1.59) times greater than in municipalities where the drinking water is neutral or alkaline (pH ≥ 7, 0). Risk of Type 1 diabetes is 1.37 (95% CI: 1.25 - 1.50) times higher for municipalities with lead concentrations in drinking water at 0.75 to 0.99 µg/l, compared with municipalities with little lead in drinking water, ≤ 0.5 µg/l. The relationship of zinc in drinking water, shows that neither little nor a lot of zinc in water is beneficial. However, the study shows reduction in disease risk by moderate amounts of zinc in drinking water. In municipalities where the zinc- concentration are 10 to 24.9 µg/l, the relative risk of Type 1 diabetes is 0.82 (95 % CI: 0,69 – 0,94), compared with municipalities with little zinc in the drinking water, < 6.5 µg/l.
Conclusion:
The results shown in this study may be due to an indirect effect, where the low pH of the raw water leads to higher concentrations of other substances in drinking water, including heavy metals. The biological mechanisms underlying the development of Type 1 diabetes is unknown, but one possible explanation could be that some immunological processes are involved.
There should be supervision of the pH of the water used as raw water. This will involve either to avoid drinking water sources with acidic water, or to adjust the pH of the water. Limits for zinc in drinking water, as well as reassessment of the limits of lead in Drikkevannsforskriften (the Drinking Water Regulations), should also be considered. It appears that the risk of Type 1 diabetes increases with lead concentrations well below today's current limit.
No causal relationships can be drawn from this study, and my findings should be investigated further by including case-control or cohort studies. | en_US |
