Hvordan forklarer elever i laboratorierapporter etter å ha snakket forklaringer i Forskermøter?

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan elever i en biologi1 klasse på videregående skole bygger opp forklaringene rundt fenomenet osmose i sine laboratorierapporter. Data ble hentet inn i løpet av en fagdag i biologi der elevene gjennomførte en elevøvelse i osmose. Elevøvelsen ble gjennomført etter en mal for Forskermøte, omtalt i boken «Elever som forskere i naturfag» (Knain & Kolstø 2011). Forskermøte er en støttestruktur i undervisningen som skal øve elever i vitenskapelig snakk. I Forskermøtene skal elvene utveksle ideer og være kritiske venner for andre elever. Selve formålet med masteroppgaven var å se hvordan elevene i klassen forklarte fenomenene, de observerte i elevøvelsen. Et av kompetansemålene i elevøvelsen denne mastoppgaven bygger på, oppfordrer elevene til å forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer. Denne oppgaven bygger derfor på empiri fra tekstanalyse av rapportene elevene skrev i etterkant av elevøvelsen. Samtale med lærer og observasjon er med på å danne et bakgrunnsbilde på hvordan elevene jobbet med øvelsen. Empirien i undersøkelsen ble diskutert ut i fra teori om utforskende arbeidsmåter, teori om hvordan forklaringer bygges opp og teori som forklarer hva muntlig refleksjon omkring emner i naturfag kan ha å si for læringen. En forklaring skal bestå av identifisering av et fenomen, beskrivelser av faktorer som sier noe om årsaken til fenomenet. Til slutt skal det være en tydelig kobling mellom fenomenet og årsak til fenomen (Knain & Kolstø 2011). Funnene i oppgaven peker mot at elevene finner koblinger mellom teori og empiri etter at de har observert fenomenene i osmoseøvelsen. Hvordan elevene kobler teori og empiri er likevel forskjellig. Noen elever forklarer med utgangspunkt i det de observerte mens andre elever går først til teorien for å finne årsaken til fenomenet.