Ytre Hvaler nasjonalpark og randområdene : utarbeidelse av en strategisk plan for bærekraftig reiselivsutvikling ved anvendelse av landskapsressursanalyse og GIS

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og formål Ytre Hvaler nasjonalpark ble vernet ved kongelig resolusjon i statsråd 26. juni 2009. Ytre Hvaler er vår første kystnære nasjonalpark sentralt på Østlandet, og består av 96 % sjøområder. Det storslåtte kystlandskapet blir forvaltet av et styre bestående av representanter fra de berørte kommunene og fylkeskommunen, samt en områdeforvalter tilknyttet Fylkesmannen. Etter statlige føringer skal nasjonalparken nå utvikles og tilrettelegges som reiselivsdestinasjon. Mitt mastergradsarbeid tar del i PROTOUR, et større tverrfaglig prosjekt. I tråd med prosjektets formål ønsker jeg å identifisere og analysere Ytre Hvaler nasjonalpark og dens randområders potensial for bærekraftig reiselivsvirksomhet. Problemstillinger På bakgrunn av personlig interesse, PROTOUR og faglig relevans reises tre problemstillinger:

Overordnet problemstilling 1. Hvordan kan Ytre Hvaler nasjonalpark og dens randområder utvikles som arena for bærekraftig reiseliv med vekt på opplevelser og læring? Underordnede problemstillinger 2. Hvordan kan landskapsressursanalyse gjennom visualisering av sårbarhet, forvaltningsutfordringer og muligheter bidra til å utarbeide strategier for utvikling av Ytre Hvaler til en bærekraftig reiselivsdestinasjon?

3. Kan bruk av geografiske informasjonssystemer(GIS) styrke analyseprosessene, og øke arbeidets formidlings – og gjenbruksverdi?

Mål Målet med arbeidet er å kartlegge og visualisere stedets ressurser slik at det kan legges til rette for en bred bærekraftig utvikling der landskapet tas i bruk gjennom fire årstider. Metode Landskapsressursanalyse er valgt som metoden i dette prosjektet. Metoden tar i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å kartlegge steders potensial for bærekraftig utvikling. I prosessen kombineres landskapsanalyser, intervjuer og samtaler, og medvirkning. Analyseresultatene leder til mulighetsstudier hvor ulike hensyn vektes mot hverandre. Avslutningsvis leder mulighetsstudiene til konkrete strategier for Ytre Hvalers utvikling. Teorigrunnlag Arbeidet bygger i stor grad på tidligere registreringer og rapporter foretatt i området. I tillegg har publikasjonene landskapsøkonomi, og landskapsanalyse - framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi utgjort sentrale kunnskapskilder.

Utgangspunkt Området har et rikt naturmangfold og en betydelig kulturhistorie. Ytre Hvaler har dermed et stort potensial for bærekraftig reiseliv med vekt på opplevelser og læring. Drivkreftene for bruk av området er sterke, og det er en betydelig utfordring å kontrollere utviklingen og hindre nedbygging av randsonen. Området kjennetegnes av høy aktivitet på sommeren og forholdsvis lav aktivitet resten av året. I de siste årene har personbiltrafikken vært i sterk vekst. Det er usikkert hvorvidt det er midler til å gjennomføre adaptiv forvaltning av området, og det stilles ingen formelle krav om sertifisering reiselivsaktørene.

Mulig utvikling for et bærekraftig reiseliv

Samhandling Det vurderes som et suksesskriterium at brukerinteressene sikres, forslagsvis gjennom opprettelse av et faglig rådgivende organ hvor reiselivet er representert. Gjennom dette organet bør det utvikles en strategi for områdets reiselivsutvikling. I nasjonalparken bør det stilles krav til organisert virksomhet, inkludert sertifisering av reiselivsaktørene.

Adaptiv forvaltning og skjøtsel Området kjennetegnes av store hav og sjøområder med mange påvirkningsfaktorer, kulturbetingede landområder og et betydelig brukerpress noe som gjør området krevende å forvalte. Den største utfordringen i områdets landområder er gjengroing av kulturmarker som har vært formet av fiskerbondens aktivitet gjennom århundrer. Gjengroing fører til tap av landskapets karakter, svekket biologisk mangfold og redusert fremkommelighet. I tillegg mister utmarka sin produksjonsverdi for mat, ull, honning osv. Områdets hav og sjøområder er sømløst knyttet sammen med andre hav og vassdrag, og utfordringen er ofte knyttet til det vi ikke ser. Et enkelt utslipp kan true områdets verdier, og svekke grunnlaget reiselivet bygger sin virksomhet på. I fremtiden vil det være avgjørende at det sikres langsiktig finansiering av skjøtsel og adaptiv forvaltning. Dette kan bidra til å opprettholde og styrke områdets kvaliteter, samtidig som den økte aktivitetens innvirkning på miljø og samfunn kan følges og justeres.

Tilrettelegging Alternativer til øket biltrafikk bør være en sentral forutsetning for fremtidig reiselivsutvikling. Aktuelle tiltak kan være å etablere sammenhengende gang - og sykkelvei langs hovedveinettet, opprette innfartsparkeringer, utvide bussrutene, gjenopprette fergerutene og velge noen få tydelige knutepunkter og innfallsporter for fremtidig utvikling. Samlet kan tiltakene styre ferdselen bort fra sårbare områder og skape gode samhandlingseffekter mellom tilreisende, næring og lokalsamfunn.

Informasjon og formidling Utvikling av en mobil applikasjon for området kan bidra til å styrke brukerens opplevelse før -, etter - og under reisen. En slik applikasjon kan kan formidle temakart, tematurer, regler, arter, sårbare områder og nyheter. Under arbeidet med denne oppgaven ble naturgitte -, kulturbetingede forhold i områdets hav – og sjøområder og landområder kartlagt ved hjelp av GIS. Arbeidet har derfor stor overføringsverdi til utvikling av mobile applikasjoner.

Bruk I mange tilfeller kan det være en nær sammenheng mellom bruk gjennom flere årstider, næringsvirksomhet og levende lokalsamfunn. Tilrettelegging og informasjonsløsninger for reiselivet bør derfor også komme andre brukergrupper til gode. Dette kan bidra til at hytteeierne oppholder seg lengre i området, friluftslivet styrkes og at landskapet kan utvikles som læringsarena.

Bruk av Landskapsressursanalyse Min erfaring er at prosess er landskapsressursanalysens store styrke. Under arbeidet involveres ulike interessehavere og bidrar med å øke kunnskapstilfanget og styrke sluttresultatet. I mitt arbeid har brukere, forvaltere og fagmiljø bidratt i de ulike fasene i prosjektet. Metoden har derfor vist seg som et fleksibelt og anvendbart verktøy for utvikling av strategier for bærekraftig reiselivsvirksomhet på Ytre Hvaler.

Bruk av GIS I prosjektet ble det utviklet er tredimensjonal terrengmodell av Hvalers land og havområder ved bruk av programvaren ArcGIS. Hensikten med dette arbeidet var å kartlegge, analysere og formidle kystlandskapet i sin helhet. Arbeidets styrke er at ulike kartlag kan hentes direkte inn i modellen, noe som gjør at en lett ser sammenheng mellom topografi, naturmangfold og andre faktorer. I et GIS er alle data geografisk referert og med oppgitt kilde noe som bidrar til å styrke arbeidets pålitelighet, etterprøvbarhet og verdi for senere bruk.

NØKKELORD Strategisk landskapsplanlegging, landskapsressursanalyse, geografiske informasjonssystemer, vernet kystlandskap, bærekraftig reiseliv.