Show simple item record

dc.contributor.authorStenberg, Erle
dc.date.accessioned2011-09-23T12:18:00Z
dc.date.available2011-09-23T12:18:00Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-09-23
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188202
dc.description.abstractRegnbed er forsenkninger i terrenget som tillater lokal infiltrasjon av overvann til grunnen. Regnbed er overvannsanlegg med variert beplantning som tåler vekslende fuktighetsforhold. Begrepet regnbed stammer fra det amerikanske begrepet Rain Gardens. Med etableringen av et regnbed ved Risvollan borettslag i Trondheim, skal regnbed som overvannsløsning prøves ut i det kalde, norske klimaet. Denne oppgavens formål er å se på hvordan regnbed kan ettermonteres i etablert bymiljø. Besvarelsen består av en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen av oppgaven behandler noen av de generelle problemene som oppstår ved dagens normative overvannshåndtering i byene. I denne delen belyses typiske urbanhydrologiske problemer. Her behandles også aspekter ved vannets vei i jord, planter og luft. Videre følger en veiledende oversikt som viser prinsipper for oppbyggingsmetoder og dimensjonering av regnbed. Et forslag til planteliste for regnbed i Norge er innlemmet i denne delen. Den praktiske delen av oppgaven tar for seg NVE-kvartalet på Majorstua i Oslo som eksempelstudie for ettermontering av regnbed i allerede eksisterende bebyggelse. Undersøkelsesområdet deles opp i fem delområder på bakgrunn av registreringer i området. Alle delområdene er karakteristiske for typiske bymiljøer; en parkeringsplass, en vei med sideterreng og midtrabatter, et gateløp med plassbegrensninger, et parkeringslokk og overflateavrenning fra taket på en fredet bygning. Områdeanalysen, den teoretiske delen og den veiledende delen av oppgaven legger grunnlaget for arbeidet med prosjekteksemplene. Prosjekteksemplene undersøker avrenningsforhold, arealdisponering og utformingsprinsipp for ettermontering av regnbed. Plantebruk, stedstilpasning og utforming utføres på prinsipielt grunnlag innenfor hvert delområde. Avslutningsvis blir teori og prosjektarbeid oppsummert sammen med refleksjoner over svarene på opp-gavens problemstillinger. Vegetasjon har fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper som kan bidra til å bøte på noen av de problemene som oppstår i bymiljøer. Arbeidet med prosjekteksemplene viser at regnbed er overvannstiltak med stor fleksibilitet og tilpasningsevne. Regnbed har variasjonsmuligheter i størrelse, karakter og uttrykk, og anleggene kan ta form etter omgivelsene. Ved å bruke eksisterende installasjoner og inntilliggende arealer, kan regnbed tilpasses etablert bebyggelse uten å kreve store areal- og bruksendringer. Prosjekteksemplene viser imidlertid at områder som er typiske restarealer, eller bylokk med høy utnyttelsesgrad, begrenser mulighetene for ettermontering av regnbed. I slike situasjoner kan regnbedsarealer reduseres ved å kombinere regnbed med andre typer overvannstiltak.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectRegnbeden_US
dc.subjectOvervannen_US
dc.subjectOvervannshåndtering med vegetasjonen_US
dc.subjectUrbanhydrologien_US
dc.subjectLODen_US
dc.subjectBioretensjonen_US
dc.subjectStauderen_US
dc.subjectPlanteliste for regnbed/bioretensjon i Norgeen_US
dc.titleEttermontering av regnbed i etablert by : med NVE-kvartalet som undersøkelsesområdeen_US
dc.title.alternativeRetrofitting bioretention in built city center : using the NVE-quarter in Oslo as field for researchen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Architecture and design: 140::Landscape architecture: 147en_US
dc.source.pagenumber94en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record