Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSveen, Silje
dc.date.accessioned2012-08-06T09:59:34Z
dc.date.available2012-08-06T09:59:34Z
dc.date.issued2012-08-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186102
dc.description.abstractSykefravær har hatt stort fokus i mange år, og de med sykefravær blir framstilt som en særdeles stor gruppe. Realiteten er likevel at de aller fleste møter på jobb hver dag. Fokuset har etter hvert i større grad snudd seg til å se på positive sider ved arbeidssituasjonen og hvordan inkludere flest mulig i arbeid. Derfor er det interessant å vite noe om de som holder seg friske og er på jobb, hver dag. Hensikten med oppgaven var å finne ut hva som kjennetegner de som var langtidsfriske i forpleiningen i Offshore, spesielt med hensyn til psykososiale faktorer i arbeidslivet (krav- kontroll-sosial støtte og innsats-belønning) og personlige hjemmerelaterte faktorer. Spørreskjema til forpleiningsansatte ved 10 oljeplattformer i Nordsjøen ble sendt ut i 2007. Utvalget bestod av 198 ansatte, med lik fordeling av menn og kvinner, og en svarprosent på 61 %. Spørreskjema inneholdt spørsmål om demografi, psykososiale faktorer i arbeidet, subjektive helseplager, holdninger til muskel- og skjelettplager og personlige hjemmerelaterte faktorer. To definisjoner av det å være langtidsfrisk ble konstruert; en streng definisjon (ikke sykefravær de siste to år) og en moderat versjon (ikke sykefravær de siste seks måneder). For å undersøke bivariate sammenhenger ble kji-kvadrattester og t-tester benyttet. Multivariate sammenhenger ble analysert ved hjelp av logistisk regresjonsanalyse. Det var 43 % (n=84) av utvalget som var langtidsfriske = 2 år, og 75 % (n=149) av utvalget som var langtidsfriske < 6 mnd. Det var signifikant flere menn i langtidsfriske = 2 år enn resten av utvalget. Og for langtidsfrisk < 6 mnd var det signifikant lavere sykenærvær enn for resten av gruppen. Begge langtidsfriskgruppene rapporterte mindre subjektive helseplager enn resten av utvalget. Da det gjaldt de arbeidsrelaterte faktorene oppga langtidsfrisk = 2 år å ha signifikant høyere sosial støtte og høyere belønning enn resten av utvalget. Langtidsfrisk < 6 mnd oppga signifikant høyere kontroll, høyere sosial støtte og høyere belønning sammenlignet med fraværsgruppen. Ingen av de hjemmerelaterte faktorene som ble inkludert viste signifikante forskjeller mellom gruppene. I den fullstendige forklaringsmodellen var det bare holdninger til muskel- og skjelettplager som viste seg å være en signifikant forklaringsvariabel for langtidsfrisk = 2 år, og de med positive holdninger hadde 2,4 ganger større odds for å være langtidsfrisk sammenlignet med de som hadde negative holdninger. Den totale modellen forklarte bare 14 % av variansen i langtidsfrisk = 2 år. Den samme modellen forklarte 23 % av variansen i langtidsfrisk < 6 mnd, men ingen av forklaringsvariablene viste signifikante sammenhenger med den moderate definisjonen av langtidsfrisk. Det ble ikke funnet støtte for at det er en signifikant assosiasjon mellom det å være langtidsfrisk og krav-kontroll(-sosial støtte)-modellen, innsats-belønning-modellen eller hjemmerelaterte faktorer i dette utvalget. Det ble imidlertid funnet at sosial støtte i arbeidssituasjonen kan ha en viss betydning for langtidsfriske. Ytterligere ble det funnet at langtidsfriske opplever mindre subjektive helseplager og rapporterer bedre holdninger til muskel- og skjelettplager enn resten av utvalget. Det er nødvendig med flere studier som undersøker langtidsfriske og som har et helsefremmende fokus. Sickness absence has been a major focus for many years, and this group of people is portrayed as a large group. The reality is that the most of us are showing up at work everyday. The focus has been changed to concentrate on the positive sides of the work situation and how we can include more people at work. In this perspective it is interesting to know more about the people who remain healthy and go to work everyday. This assignment aimed to investigate which factors that characterize long-term health in Offshore catering, specially the psychosocial factors at the workplace (the demand-control model and the effort-reward-imbalance-model) and personal home related factors. A questionnaire was sent out to catering employees in ten different oil platforms in the North Sea in 2007. 198 employees answered, and it was just as many men as women. The response rate was 61 %. The questionnaire included questions about demography, psychosocial factors at work, subjective health complaints, attitudes to musculoskeletal disorders and personal home-related factors. Two definitions of long-term health was constructed, a strict definition (no sick leave over the past two years) and a moderate version (no sick leave in the last six months). To examine bivariate associations chi-square tests and t-tests were used. Multivariate relationships were analyzed using logistic regression analysis. It was 43 % (n=84) of the employees who had long-term health = 2 years, and 75 % (n=149) who had long-term health < 6 months. It was significantly more men and fewer women in long-term health = 2 years than in the rest of the sample. The group in long-term health < 6 months reported less sickness presence than rest of the sample. Both groups of long-term health reported less subjective health complaints than the group with sick leave. When it came to the work related factors reported long-term health = 2 years to have significantly higher social support and higher reward than the rest of the sample. Long-term health < 6 months reported significantly higher control, higher social support and higher rewards compared to the rest of the sample. None of the home related factors that were included showed significant differences between the groups. In the full explanation model, only attitudes to musculoskeletal problems turned out to be a significant explanatory variable for long-term health = 2 years, and those with positive attitudes had a 2.4 times greater odds ratio of having long-term health compared with those who had negative attitudes. The model explained only 14% of the variance in long-term health = 2 years. The same model explained 23% of the variance in long-term health < 6 months, but none of the explanatory variables showed significant associations with the moderate definition of long-term health. There was no evidence of significant association between being long-term healthy and the demand-control-(social support)-model, effort-reward-imbalance-model or home related factors in this thesis. However, social support at work might have some significance for long- term health. Further it was identified that persons with long-term health experience have less subjective health complaints and report better attitudes to musculoskeletal disorders than the rest of the sample. It is suggested that more studies focus on long-term health and have a health promoting focus.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectsykefraværno_NO
dc.subjectansatteno_NO
dc.subjectregresjonsanalyseno_NO
dc.subjectarbeidsmiljøno_NO
dc.subjectforpleiningno_NO
dc.subjectpsykososiale faktorerno_NO
dc.subjecthelseno_NO
dc.subjectarbeidno_NO
dc.subjectwork environmentno_NO
dc.subjectoffshoreno_NO
dc.subjecthealth careno_NO
dc.subjectwork related stress factorsno_NO
dc.subjectsickness absenceno_NO
dc.subjectanalysisno_NO
dc.titleLangtidsfriske blant forpleiningsansatte i Offshore : arbeidsrelaterte og hjemmerelaterte faktorerno_NO
dc.title.alternativeLong-term health among catering employees in Offshore : work related and home related factorsno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800no_NO
dc.source.pagenumber70no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel